- Æ orke ikke, roper en elev.
Dagens obligatoriske trening er igang, men ikke alle elevene er like ivrige. Noen satser likevel hardt for å få mest mulig ut av treningen.
- Dette prosjektet er bra og motiverer til å trene mer på fritiden, sier elev Trygve Sætran Hovland.
Stort frafall i den videregående skolen var en av årsakene til at prøveprosjektet ved bygg- og anleggsteknikk på Charlottenlund videregående skole ble satt igang.
- Vi stilte oss spørsmålet om det er en sammenheng mellom dårlig fysisk form og frafall, sier leder Arne Øiaas ved Charlottenlund videregående skole.
Treningsprosjektet tar to timer av programfagene på byggfagslinjen, og bruker disse til målrettet trening for elevene i 1. klasse. Treningen innebærer intervalltrening, ofte på spinningsykler, og styrketrening i eget styrketreningsrom. Ergonomi og ernæring er også en viktig del av opplegget.
Etter nesten ett år har frafallet halvert, og søkingen til linjen neste år har økt med over 50 prosent, viser en rapport skolen har laget.
Avhengige av god form
Bakgrunnen for at nettopp byggfagslinjen ble plukket ut til prosjektet, er ifølge Øiaas at det er et av de mest krevende fysiske yrkene, samt at bygg- og anleggsteknikk er en av bransjene med høyest forekomst av muskel- og skjelettplager.
- Det er fysisk krevende arbeid. Vi er opptatt av at de som utdanner seg skal kunne stå i arbeid livet ut. Da må de være fysisk sterke, sier Øiaas.
I tillegg er dette også en utdanning som har hatt stort frafall, samt utfordringer med at ikke alle lærlingene har vært i fysisk god nok form til å jobbe innen bransjen.
- Har aldri tatt seg helt ut
Både det medisinske fakultet og institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU er koblet på prosjektet. Skolen samarbeider også med Sør-Trøndelag fylkeskommune. Senter for hjertetrening ved det medisinske fakultet står for testing av elevene underveis.
- Da vi startet testingen var det enkeltelever med kondisjonsnivå som en 80-åring. Og de skal ut i et veldig tøft yrke. Da må det en endring til, sier overingeniør ph.d. Ingerid Arbo ved Cardiac Exercise Research Group (CERG), K.G. Jebsen Senter for hjerteforskning.
Hun er ansvarlig for fysisk testing og datainnsamling i prosjektet.
Elevenes O2-opptak og musklestyrke ble testet ved skolestart.
- Mange av ungdommene har aldri tatt seg helt ut, og vet ikke hvordan det er å bli skikkelig sliten, sier Arbo.
- Det er disse det er ekstra viktig å få med, og det er her man ser den beste utviklingen. Resultatene fra prosjektet viser allerede fremgang i fysisk form og musklestyrke hos elevene, sier Arbo.
En retest i desember viser at gjennomsnittlig O2-opptak blant elevene har økt med rundt 10 prosent. Før elevene tar sommerferie skal de gjennom nok en runde med testing.
Motivasjonsfaktor
De aller fleste elevene er ifølge Øiaas ivrige i å delta. Han mener testingen er en viktig motivasjonsfaktor.
- Elevene selv føler framgang, og flere har begynt egentrening på fritiden. De har i større grad skjønt betydningen av god helse, sier Øiaas.
I tillegg mener elevene at klassemiljøet er bedret. Foreldrene melder også om at de merker positiv forskjell på sine ungdommer.
Positivt for bransjen
Satsningen på de unge elevene er positivt for hele byggenæringen i Trøndelag, mener daglig leder Ingvill Kvernmo i Entreprenørforeningen - Bygg og Anlegg Trøndelag (EBA).
- Dette er et godt prosjekt både sett i et folkehelsepersepektiv og i et bransjeperspektiv. Byggebransjen trenger mer fagutdannet arbeidskraft, lærlinger som er sterke nok til en jobb i byggebransjen og lærlinger som har større bevissthet om egen helse, sier hun.
Kvernmo mener prosjektet bør skape stor interesse både hos næringslivet, skolen og i politikken.
- Jeg tror det vil ha stor overføringsverdi til andre skoler, og til andre fysisk krevende yrker, sier Kvernmo.
Skryt fra kunnskapsministeren
Kristin Halvorsen har også kommet med positiv tilbakemelding på prosjektet.
- Målbevisst arbeid for å styrke helsen hos elever innenfor bygg- og anleggsteknikk er svært positivt. Dette både med tanke på hva dette kan vise seg å bety for forebygging av frafall underveis i utdanningen, og for å gjøre dem bedre skikket for fysiske belastninger i arbeidslivet, skriver hun i et brev til skolen etter å ha lest prosjektets halvårsrapport.
- Det at elevene selv hevder at prosjektet har hatt en positiv innvirkning på læringsmiljøet, bevisstgjort dem på egen helse, og at flere i tillegg nå trener på fritiden, er å regne som gode ringvirkninger, mener kunnskapsministeren.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.