Det er forskerne Ian Janssen og Janine Clarke ved Queen’s University som har undersøkt over 2300 canadieres treningsvaner for å kartlegge hva øktfrekvensen har å si for risikofaktorer for diabetes, hjertesykdom og hjerneslag. Deltagerne i studien var aktive i minimum 150 minutter per uke, og forskerne delte dem inn i to grupper: de som trente 5-7 økter i uken og de som trente 1-4 økter. De fant ut at det ikke er sunnere å trene hyppig. Det viktigste er total treningstid ukentlig.

– Disse funnene tyder på at det ikke spiller noen rolle hvordan man sprer treningen sin ut over en uke, så lenge man totalt sett trener det samme, eller minimum 150 minutter, sier Janssen ifølge nettstedet Science Daily.

150 minutter i helgen
Hans hovedbudskap er at man ikke skal la seg stresse over at man ikke får tid til å være aktiv i løpet av hverdagene. Da er det bedre å strekke løpeturen i helgen.

– Er du ikke aktiv mandag til fredag, men legger inn 150 minutter eller mer trening i helgen, oppnår du de samme helsemessige fordelene som du får ved å trene 20-25 minutter daglig.

Professor ved Norges Idrettshøgskole (NIH) Sigmund A. Anderssen vil ikke umiddelbart oppfordre folk til å legge all trening til ukens to siste dager.

– Men det er en interessant problemstilling. Hvor mye er nok for å få en helseeffekt? Det er en god del vi vet om dette, men samtidig er det forhold som Janssen og kollega tar opp hvor vi gjerne skulle vite mer. Dog vil jeg tro at det er knyttet noe mer positive effekter til å trene hyppigere enn å samle alt til lørdag og søndag.

– Når man trener, skjer det blant annet fysiologiske prosesser i kroppen som er bra for oss. Vi får et stimuli på ulike celler, og dersom dette skjer regelmessig får vi tilpasninger som gir en gunstig effekt på helsen. Et viktig poeng i artikkelen til Janssen og Clarke er at det totale aktivitetsvolumet på over 150 minutter – uansett om det var 1-4 ganger per uke eller 5-7 ganger per uke – er kraftig assosiert til en bedre helseprofil sammenlignet med dem som ikke når disse anbefalingene.

Uklare anbefalinger
Anderssen understreker at statens anbefalinger for fysisk aktivitet er på gjennomsnitt 3,5 timer per uke. Hvordan dette bør fordeles, er anbefalingene uklare på.– Det er uansett godt å merke seg at man får gunstig effekt av å trene en solid økt eller to når man har bedre tid, som mange nok vil like. Å følge et mønster som passer sin egen timeplan fungerer best, men jeg vil jo råde folk til å prøve å være aktive så hyppig som mulig.

I en lignende undersøkelse publisert i American Journal of Epidemiologi i 2004 (Min Lee: «The weekend warrior») kartla forskerne risikoen for tidlig død blant det de omtalte som «helgekrigere» – voksne mennesker som samlet all trening i helgene eller var sporadisk aktive, sammenlignet med regelmessig aktive som trente minimum tre økter i uken. Total treningstid var lik, og gruppene ble målt opp mot inaktive menn. Her viste resultatene at de som fra før av ikke hadde nevneverdige problemer med helsen fikk god effekt av sporadisk trening, mens de som var overvektige eller hadde høyt blodtrykk ikke reduserte risikoen for tidlig død. Vinnerformelen i denne studien var regelmessig trening, siden de positive effektene av treningen varte lenger.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.