I en nylig publisert studie ønsket amerikanske forskere å studere om fysisk form hadde betyding for matematikk/leseferdigheter blant 11743 barne – og ungdomsskoleelever. I tillegg undersøkte man den selvstendige effekten av overvekt på skoleprestasjoner. Forskerne fant at elevenes kondisjon hadde signifikant betydning for skoleprestasjonene, mens det ikke ble påvist sammenheng med vektstatus. På grunn av at studien er en tverrsnittstudie er det ikke mulig å si noe om årsakssammenhenger, men resultatene gir støtte til påstanden «trening gjør deg smartere».

Flere studier gir også støtte til sammenhengen mellom depresjon og fysisk form. Tidligere i år fant amerikanske forskere ut at ungdommer som ikke nådde standardiserte kondisjonskrav hadde signifikant høyere odds for å ha depressive symptomer, mens kroppsmasseindeks ikke viste noen sammenheng med høy score på depresjon. Også denne studien er basert på tverrsnittsdata, noe som vanskeliggjør muligheten av å si hva som kommer først av depressive symptomer eller en inaktiv livsstil. I fjor publiserte imidlertid Blumenthal og hans kolleger resultater fra en randomisert kontrollert studie blant pasienter med koronar hjertesykdom som hadde fått diagnosen depresjon.

En gruppe ble trukket ut til medikamentell behandling mot depresjon, den andre gruppen fikk placebo og den tredje gruppen gjennomførte kondisjonstrening tre ganger i uka i 16 uker. Resultatene viste at de som kun trente kondisjon oppnådde like god antidepressiv effekt som de som mottok medikamentell behandling.

I tillegg fikk de som trente en signifikant bedring i hjertefrekvensvariabiliteten (som er et mål på den toniske autonome kontrollen over hjertefrekvensen). I mai i år publiserte svenske forskere en metaanalyse av 15 studier med fokus på effekten av trening på depresjon. De konkluderte med at trening har effekt på depresjon, og at trening derfor bør vurderes som behandlingsform for mennesker som er motiverte for trening.

I perioden 1971-2009 fikk 19 458 middelaldrende friske amerikanske kvinner og menn målt kondisjonsnivå ved hjelp av en tredemølletest. Etter en gjennomsnittlig oppfølgingstid på 25 år ble det registrert 1569 nye tilfeller med demens. Forfatterne av studien konkluderer med at et godt kondisjonsnivå midtveis i livet reduserer risikoen for å utvikle demens og at denne risikoreduksjonen også gjelder for personer som har hatt hjerneslag. Dette taler for at effekten av trening kan ha en selvstendig effekt på sykdommer i hjernen.

Det er fortsatt uklart hvilke mekanismer som ligger bak de positive effektene av trening på hjernens funksjon. Økt cerebral blodstrøm, endringer i nevrotransmitter-frigjøring og strukturendringer i sentralnervesystemet er fysiologiske mekanismer det i dag forskes på. Nyere dyrestudier gir støtte til hypotesen om at fysisk aktivitet påvirker serotoninomsetningen, som igjen har betydning for utvikling av depresjon.

Den teknologiske utviklingen har i tillegg ført til at det i dag er langt enklere å studere menneskehjernens funksjon. Det er derfor å forvente at forskningen de kommende årene vil gi oss noen svar på spørsmålene rundt fysisk aktivitet som betingelse for hjernens helse. Regelmessig trening er nemlig ikke bare viktig for kroppen, den er minst like viktig for toppen!

Bloggen er skrevet av Linda Ernstsen, post doc ved CERG.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.