Truls Vintervold (65) fikk sitt første hjerteinfarkt som 35-åring. Det kom som et sjokk.
– Det var rett etter at jeg hadde løpt New York Marathon på 2.50. Jeg var i kolossalt god form og hadde en svært stressende jobb, sier Vintervold som er økonomisjef i Oslo Vognselskap.
– Denne kombinasjonen var jeg ikke oppmerksom på. Det gikk ikke i hop. Jeg skjønte det ikke rett og slett. At det kunne skje meg, sier han.
Uklare faresignaler
Flere yngre opplever hjerteinfarkt. Ifølge en artikkel skrevet av forskere ved Folkehelseinstituttet tidligere i år, økte antall sykehusinnleggelser av personer under 45 år med akutt hjerteinfarkt med 11 prosent i perioden 2001–2009. Tegnene på hjerteinfarkt kan være vanskelige å oppdage, forandringene kan være subtile, som å føle seg uvanlig sliten.
– Vintervold har opplevd hjerteinfarkt der symptomene ikke har vært typiske brystsmerter, som hos 70 prosent, men heller tydet på hjertesvikt, sier Knut Gjesdal, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo.
Han mener det er flere ting man bør være oppmerksom på i forbindelse med mulig hjertesvikt (se fakta). De som har høyt blodtrykk, atrieflimmer, eller tidligere kjent hjertesykdom har økt risiko for å få hjertesvikt, og må kjenne til symptomer og tegn på at hjertet arbeider tungt eller «svikter», påpeker professoren.
– Brystsmerter hører ikke med her. Det typiske er hovne ben og/eller tung pust, som blir verre når en ligger flatt, sier Gjesdal.
For å effektivt overvåke symptomene må man kjenne tegnene som kan bety at noe er galt. Dette kan være vanskelig fordi symptomene kan komme og gå, og det kan være vanskelig å se forskjell på bivirkninger av medisiner og symptomer på hjertesvikt i seg selv, spesielt hvis de er milde. Selv små endringer kan være betydelige, ifølge en rapport fra Harvard.
Les også: - Skremmende økning av infarkt blant yngre
Fikk forvarsel
For nærmere fire år siden opplevde Vintervold nok et hjerteinfarkt.
– Takket være en snarrådig kone er jeg her i dag, sier han. Heller ikke denne gangen var han bevisst symptomene i forkant.
– Jeg fortrengte at det hadde skjedd tidligere, sier Vintervold, som i ettertid erkjenner at han nok hadde fått noen signaler.
– Den morgenen det skjedde kjente jeg dessverre ingen verdens ting. Men to dager før merket jeg noe. Jeg var i en periode med oppkjøring til fjellmaraton. Jeg følte jeg måtte ta igjen litt. Jeg hadde vært på trening hver dag helgen i forkant. Siste treningsturen var på ski fra Fossum, hvor selv jenter gikk fra meg, sier han.
– Da følte jeg meg i skikkelig dårlig form, og følte for å ta i ekstra hardt, sier Vintervold.
– Om man da gjør det, er det virkelig rett ned i kista. Heldigvis klarte jeg ikke ta i mer, og dro rett hjem, sier han.
Uforutsigbart, men håndterlig
65-åringen trener fortsatt flere ganger i uken, men vet å ta faresignalene på alvor.
– Nå lever jeg etter dette. Jeg er ikke med i konkurranse lenger. Samtidig trener jeg like ofte som før, men tar like gjerne en rolig tur i skogen, sier Vintervold.
Han har tenkt mye på hvordan dette kunne skje med han.
– Jeg tenker tilbake på møter med min fastlege blant annet, og har i ettertid fått følelsen av at man feier dette under teppe. At man hadde noe med hjertet var liksom utenkelig, man blir bare hengt på knaggen «du som er i så god form», sier Vintervold. Han tror mange ignorerer tegn på hjertetrøbbel.
Forfatterne bak Harvard-rapporten «Diagnosis:Heart Failure» mener hjertesvikt kan være uforutsigbart, men håndterlig.
«Ved å skrive ned eventuelle nye symptomer eller endringer i eksisterende symptomer, kan du spore endringer over tid. Noter ned dine symptomer på slutten av hver dag, og marker alvorlighetsgraden på en skala fra én til fem», anbefaler forskerne.
– Det viktigste er å ha tett kommunikasjon med din lege. Sammen kan dere fange opp endringer i din tilstand tidlig, og bidra til å unngå komplikasjoner, sier professor Gjesdal.
2.Har du medisinskapet i orden?
To dispril i lommen og 113 app’en på mobilen, kan hjelpe deg og eller andre i en alvorlig situasjon
3.Bruker du fastlegen din som konsulent?
Ta kontroll over egen helse. Ta mot til deg. Gå til fastlegen din minimum en gang i året. Krev en skikkelig vurdering.
4.Skal du trene mer hvis du ikke når målene du har satt deg?
Det kan være risikofylt å sette seg et mål. Så bør du ha et mål? Hva ønsker du å oppnå? Sette ny personlig rekord eller bare å gjennomføre en konkurranse? Slå kollegaen eller broren din? Smak litt på det. Kan trening og samværet med dine kompiser være nok for deg?
5.Skal du rydde tid for trening eller trene når du har tid?
Lytt til kroppen din! Du skal ikke trene når kroppen din skriker etter å la være. Vær ærlig ovenfor deg selv.
Kroppens forsvar kan skades av vitaminpiller
Hard trening kan være sunnere enn fryktet (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.