Lillehammer 20. juni 2009: Flygeleder Hans Jacob Hofgaard står og småprater med kompisene i Calzada Cycling Team. Han gleder seg til 190 kilometer i god flyt inn til Oslo. Lagkamerat og svoger Janken Fensholt snur seg noen få kilometer etter start, og ser at Hans Jacob har stoppet opp. .
«Merkelig», tenker Janken og snur seg enda en gang..
- Ble livredd
Da ser han at kompisen ligger rett ut på veien ved siden av sykkelen.
- Vi fikk ikke kontakt, og han pustet så rart. Jeg ble livredd, forteller Janken Fensholt..
Mens han satte i gang med hjerte-lungeredning, ringte lagkaptein Thomas Schou 113..
Lagkompisene jobbet for livet til kameraten sin mens de ventet på ambulansen. Pulsklokken til Janken Fensholt viste etterpå at han hadde makspuls på hele 201 mens han drev på med hjertekompresjoner.
Kamp med klokken
- Vi var heldigvis nær sykehuset på Lillehammer. Ambulansen var hos oss i løpet av 13 minutter, men det føltes som en evighet. Det var helt surrealistisk å være tilskuer mens de drev på med hjertestarteren, sier Fensholt.
Tre forsøk med hjertestarter ga ingen resultater. På det fjerde og siste forsøket - og 45 minutter etter at hjertet stanset - begynte det å slå igjen. Våknet ti dager senere Hans Jacob Hofgaard husker ingen ting fra sommerdagen da hjerteinfarktet var nær ved å ende livet hans. Ti døgn etter kollapsen våknet han gradvis opp på Oslo universitetssykehus Ullevål
- Jeg hadde nesten total hukommelsessvikt, og kunne hverken gå, lese eller skrive. Alt måtte kalles frem og trenes opp igjen, forteller 46-åringen..
Han lå to måneder på Ullevål før han ble sendt til videre opptrening på Sunnaas.
Dårlig prognose
Prognosene var ikke spesielt gode i starten. Kona Monica og de tre barna fryktet at han aldri ville komme hjem - eller ende opp som pleiepasient. Var stresset - Jeg var i god form da det skjedde, men det hadde vært mye å gjøre på jobben i Avinor. Jeg følte meg litt utafor og stresset, erindrer Hofgaard.
Gradvis kjempet han seg til tilbake etter hjerteinfarktet. Kroppen bærer litt preg av de skadene som oksygenmangelen i hjernen medførte, men han jobber 60 prosents stilling i Avinor.
- Jeg blir fortere trett enn før, og sover mer. Ellers er jeg den samme gamle, sier 46-åringen.
Kameratene stilte opp
Fem-seks måneder etter den store smellen, var han tilbake i trening igjen.
- Ukens høydepunkt på Sunnaas var da lagkameratene kom på besøk og tok meg med ut på sykkeltur. Du snakker om flotte karer, sier Hofgaard.. Planla comeback Og mens han lå på Sunnaas begynte han å planlegge comeback på sykkelen: deltagelse på Styrkeprøven ett år etter den dramatiske hjertestansen. I juni 2010 var han tilbake på Lillehammer sammen med laget.
Noen få uker før rittet hadde han vært på ulykkesstedet sammen med kona Monica og snakket om det som skjedde året før.
- Vi bestemte oss for at det bare var et vanlig sted på veien, sier Hofgaard.
- Det var viktig for meg å vise at Lillehammer-Oslo ikke hadde tatt knekken på meg, og at jeg skulle greie å gjennomføre. Jeg var veldig nervøs før rittet.
Han stoppet på ulykkesstedet sammen med svoger Janken. De ga hverandre en god klem før de kjørte etter de andre og gjennomførte en flott tur.
Trener mer
- Før hjertestansen trente jeg tre ganger i uken og var i grei form. Nå trener jeg mer enn noen gang. Med ti timer trening i uken har jeg både bedre kondisjon og er sterkere enn før..
- Har du noen begrensinger i treningen?
- Jeg kan trene hardt, men må bare passe på å varme opp ekstra godt. Legene vil ikke være så konkret på hvor mye jeg kan ta i, men jeg hadde en avtale med kona om at jeg kunne holde 140 i puls de første månedene. Tester viser at det ikke er noe galt med hjertet mitt, forteller Hofgaard.
Nå kjører han et par sykkeløkter i uken med laget. I vinter gikk han Birkebeinerrennet på fire timer og 15 minutter - en hel time raskere enn forrige gang.
- Jeg er overbevist om at min gode fysiske form bidro til at jeg overlevde og kom såpass sterk tilbake, sier 46-åringen.
- Du har kanskje fått et nytt perspektiv på livet?
Takknemmelig
- Ja, før var jobben veldig viktig. Nå er jeg langt mer bevisst på at det er familie, venner og gode opplevelser som betyr aller mest.
- Og en ting til. Jeg er usedvanlig takknemmelig for alt som legene på Ullevål og Sunaas har gjort for meg. Uten deres innsats hadde jeg ikke vært her, sier Hans Jacob Hofgaard.
Maridalen mai 2011: Hans Jacob Hofgaard er på trening med gjengen i Calzada Cycling Team. Styrketråkk står på programmet, og svoger Janken Fensholt er med denne kvelden også.
- Vi så mørkt på situasjonen da Hans Jacob lå i koma, men plutselig kom det kontrabeskjed om at prognosen var bedre. Jeg glemmer aldri den dagen han selv ringte og sa «Hallo, Janken». Det var veldig spesielt, sier sykkelkameraten.
- Imponert
Han er imponert over svogerens comeback og treningsregime.
- Vi la jo opp løpet da vi tok med sykkel til Hans Jacob Hofgaard på Sunnaas og kjørte firemilsturer til Drøbak.
- Hans Jacob er den samme som før med masse humor og selvironi. Den eneste forskjellen er at han kom tilbake i en fryktinngytende form. Nå kjører han fra de fleste av oss om han vil.
Les flere treningssaker på DN Aktiv
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.