Det har gått så bra hittil Rakryggede og senesterke, müslifrokost og fluorpulver.
– Vi drikker ikke engang et glass vin til maten, så seriøse er vi, kommer det fra en medaljør.
– Folk tror vi er en gjeng sedate gamlinger, sier en på 42.
Den norske delegasjonen er på vei til medaljeseremoni, og nei pokker om DN skal trykke en sak om skirenn for geriatrisk avdeling. Her er folk i alle aldre, og finske Aarne Koponen blir ropt opp på pallens øverste nivå. Han er født i 1933, nå står han på bronseplass, men han skal jo høyere. Det går et gisp gjennom de 500 oppmøtte, vil mannen i det hele tatt klare å ta steget opp på sin fortjente gullplass? Og når tyske Wolfgang Schreiter født 1928 deiser i bakken fra pallens sølvnivå, blir det helt stille.
Historien om veteranenes verdensmesterskap er i stor grad historien om veteranene som ikke er til stede. Det finnes et imponerende antall norske mosjonister i 40–50 årsalderen, de trener hardt, går turrenn i Norge og utland, men svært få virker interessert i å møte verdens beste på egen alder.
«Skikkelig kick»
– Det er veldig rart. Det er mange nordmenn som kunnet vunnet VM-gull, sier Oddvar Vehusheia, mens han smører skiene sine før starten på ti kilometer klassisk.
– Første gang jeg vant medalje i veteran-VM fikk jeg skikkelig kick. Det var motiverende og jeg begynte å trene enda mer, sier 66-åringen som i fjor vant Birkebeinerrennet suverent ved å stake hele veien.
Nå sprayer han fluorpulver under rubbesonen på skiene sine. Nordmennene gjør jobben selv, mens nasjoner som Russland og Italia har egne smørere.
– Andre nasjoner driver mer profesjonelt, veteran-VM er viktigere i utlandet, sier han.
Totalt er det nesten 1200 med i mesterskapet som holdes i Østerrike denne uken. Russerne stiller med 207 deltagere, mens Norge har 55 på plass. Det er seks land som har flere løpere med enn Norge, et helt annet bilde enn det man finner i eliteverden og i store turrenn ellers, blant annet i Marcialonga sist helg der nesten 2500 norske deltok.
Foretrekker «master»
– Nordmenn liker bedre å gjemme seg bort i turrenn. Jeg synes det er rart at ikke VM frister mer. Dette er i tillegg et arrangement for alle, hvem som helst over 30 kan melde seg på, man er faktisk veteran fra 30 år, sier Vehushei. Han er klar for nytt gull.
Svenske Leif Markfjärd (52) har nettopp tatt bronsemedalje på ti kilometer klassisk, i en av de tøffeste aldersgruppene med russiske kjemper, lette alpeklatrere og en svær delegasjon fra statene.
– Det er litt pinglete av nordmennene å stille i turrenn, men ikke i veteran-VM, sier han.
– Men vi har nok litt av den samme problemstillingen i Sverige. Man er redd for å bli sett på som gamlinger.
Det er begrepet «veteran» som får skylden. Flere peker på at tituleringen «master» er bedre egnet og nok vil senke terskelen for å melde seg på. Tyske Jan Ulbrich (50) skjønner dog nordmennene godt, selv om han også etterlyser flere «oldboys» fra verdens ledende langrennsnasjon.
– Ett år deltok jeg i Vasaloppet og hadde mange hundre løpere foran meg, men flere tusen bak. Det er en god følelse.
– Men her har jeg bare fire bak meg. Det er verre, men også litt tøffere, og proffere, sier han.
Men jammen er det gode løpere som stiller med norske farger, det er bare en sterk overvekt av de over 65 år. Kanskje det herfra er lettere å kalle seg veteran?
– Det er i VM-løypene formen virkelig blir avslørt. Dette ligner mer på verdenscuptraseer. Bakkene er brattere og det er kortere distanser. Det er hardere og teknisk krevende, sier en sprudlende Lill Hege Bjørklund (42) etter å ha vunnet gull på ti kilometer skøyting.
Hun mener andre nasjoner er flinkere til å ivareta løpere i aldersbestemte klasser.
Vil trene spurt
– Å være masters har høyere status i mange land. I Norge, som dominerer i alt som har med langrenn å gjøre, er det turrenn som er hot. Det skjønner jeg ikke. Flate løyper og mye folk. Det er bare å oppfordrer trente norske menn – og kvinner – i 40-årsalderen til å innse at de faktisk er blitt voksne. Mange har problemer med veteranbegrepet, sier Bjørklund som også er birkebeinertopp.
Med gull i blikket pigger Oddvar Vehusheia opp siste motbakken før innspurt. Han er over minuttet foran nestemann. I mål venter han på avslutningen i klassen over, der trønderen Ola Kvaale kjemper mot finske Alpo Virtanen. Begge er født før krigen, oppløpet blir et slagsmål man sjelden finner i de eldre klassene. Virtanen vinner, Kvaale er skuffet.
Se video av Vehusheias spesielle staketeknikk
– Mot neste år skal jeg trene mer spurt, selv om jeg ikke er spurt-typen. Se bare på han Martin Johnsrud Sundby. Det skal være mulig selv om man ikke har anlegg, sier Kvaale.
20 timer i uken
Vehusheia er fornøyd med nok et gull, men tar på ingen måte av i målområdet. Det er dette han har trent for, han er tilfreds.
– Om vinteren trener jeg over 20 timer i uken på det meste. Rundt ti timer om sommeren. Så jeg har et godt grunnlag.
– Det var da voldsomt?
– Det er mye, men jeg er ikke flau over å si at jeg trener så mye. Tror mange underdriver dette. Jeg er stolt av å bruke så mye tid på å holde meg aktiv, at jeg orker dette.
86 år gamle Wolfgang Schreiter fikk ikke et illebefinnende som de fleste i salen trodde da han plutselig falt baklengs fra sølvplass på podiet. Den blide, oppildnende tyskeren tok bare et skritt for langt bak mens han tok imot stående applaus. Han smetter fort opp igjen. Verre er det med finnen på 82 som ikke klarer ta steget opp til toppen av pallen på egenhånd, han er så stiv i lårene. Arrangøren tenker kanskje ikke like langt, setter på «The final countdown» så halve forsamlingen nesten ramler av stolene. Et lite push er alt den finske mannen trenger, applausen står i taket og det er dags for nasjonalsang. Det tar tid før han innser at han nynner til «Ja vi elsker», og arrangøren beklager flausen:
«We are very sorry, but it is not easy with 45 gold medals in one ceremony».
Aldri for sent å begynne å trene
Høyt utdannede går mest på ski (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.