-Det er ingen tvil om at fysisk aktivitet virker positivt på helsen. Det er dokumentert en klar sammenheng mellom mangel på aktivitet og våre vanligste livsstilssykdommer, sier stipendiat Hilde Rossing ved seksjon for coaching og psykologi på Norges idrettshøgskole (NIH).
- Vi vet at flere livsstilssykdommer gir klare utslag i økt sykefravær. Derimot er det vitenskapelig vanskelig å dokumentere sammenhengen mellom fysisk aktivitet og sykefravær, fordi det er metodisk svært vanskelig å isolere på en arbeidsplass, forklarer Rossing
Livsstilssykdommer
Hun er for tiden involvert i et forskningsprosjekt kalt «Inkluderende mosjon i arbeidslivet».
- Det finnes mye god forskning som dokumenterer sammenhengen mellom fysisk aktivitet og redusert sykdom som muskel og skjelettplager, som står for en stor andel av sykefravær i Norge. Andre hyppige sykdomsårsaker er overvekt, høyt blodtrykk, diabetes type 2 og hjertesykdom, men også mentale lidelser som stress, depresjon og angst, forteller Rossing.
Globalt problem
På NIH er de ikke i tvil om at trening kan både forebygge og til en viss grad bremse eller behandle de nevnte livsstilssykdommene.
Forskerne får støtte av Verdens helseorganisasjon, som ifølge Forskning.no stadfester at fysisk inaktivitet er i ferd med å bli fremtidens største helseproblem.
- Mer enn to millioner dødsfall per år kan tilskrives mangel på fysisk aktivitet, skriver de.
Dramatisk fall
Enkelte bedrifter har igangsatt aktiv trening av de ansatte, og over tid sett et fall i sykefraværet. Nycomed er en av dem.
- De siste årene har vi i større grad lagt til rette for fysisk aktivitet for de ansatte. Vårt fokus er hverdagsaktivitetene og lavterskeltilbudene. I tillegg har vi lagt vekt på et sunt kosthold i kantinen. I 2000 var sykefraværet på rundt 7,5 prosent. I dag er sykefraværet redusert med 32 prosent, til 5,1 prosent. Vi kan ikke dokumentere en direkte sammenheng, men det er nærliggende å trekke en slik konklusjon, forteller kommunikasjonsdirektør Brita Sangolt i Nycomed, som har meldt seg på i konkurransen om Norges Sprekeste bedrift, som Dagens Næringsliv arrangerer i samarbeid med Norges Bedriftsidrettsforbund.
Her kan du melde på din bedrift
Lavaktive må motiveres
Det finnes også studier som viser at det ikke finnes noen sammenheng mellom treningstilbud på en arbeidsplass og sykefraværet.
- Problemet med en del studier er at treningstilbudene som måles benyttes av ansatte som fra før er aktive. Da vil det ha liten effekt. Det er først når vi klarer å motivere de lavaktive at vi kan begynne å se resultater. Det er denne gruppen som har størst helsemessig gevinst av treningstilbudet, forklarer Rossing.
Statistisk sentralbyrå har tilbud som også inkluderer de lavaktive. Det heter «Trening for bedre helse» og startet opp som et tilbud for de ansatte som hadde plager og sykefravær. Etter en legesjekk hos bedriftsidrettslegen fikk de et tilbud om å være med på en treningsgruppe med oppfølging.
- Vi har aldri målt noen effekt på sykefraværet, det vil jeg påstå er omtrent umulig, blant annet fordi årsakene til de ansattes sykefravær kan være svært sammensatt. Men, det vi vet er at de ansatte er svært fornøyd med tilbudet, som foregår i organiserte grupper med dyktige instruktører, sier Greta Horntvedt, rådgiver i seksjon for personal og kompetanse i SSB.
Bedre arbeidsmiljø
Treningstilbudet i SSB har også hatt effekt på arbeidsmiljøet, ikke bare de ansattes helse.
- At det er organiserte grupper tror vi har en positiv effekt på arbeidsmiljøet. Vi tror også det er positivt at de ansatte treffer medarbeidere som de ellers ikke har kontakt med i sitt daglige arbeid. I en bedrift med mange ansatte, slik som hos oss, er det antagelig over tid blitt en viktig miljøskaper. Et godt arbeidsmiljø er helsefremmende!
- En annen side ved tilbudet er at de ansatte betrakter det som et meget positivt velferdsgode som de skryter av til andre, som dermed blir motivert til å melde seg på. Nå har vi flere deltagere enn noensinne, sier Horntvedt.
Den lavaktive gruppen vil neppe motiveres av at bedriften skal bli Norges sprekeste, eller stille lag til Birken. Heller tvert imot.
- I en slik gruppe vil en som er uvant med trening kunne føle seg utenfor, fra dag én. Det kan derfor være bedre å dele de ansatte inn i homogene treningsgrupper, der hver deltager føler seg god nok både med hensyn til nivå, intensjoner og forventninger. Det er dessuten av stor betydning om instruktøren eller treneren har evnen til å se og anerkjenne hvert individ.
- Et annet moment, som ser ut til å spille inn for de ansatte, er at når de skifter til treningstøy, så skifter de også arena og roller. Mange synes nok dette er en utfordring, man ønsker ikke å være den dårligste i treningsgruppa når man samtidig skal forholde seg til de samme kollegaene i en faglig setting, tror Hilde Rossing.
Les flere treningssaker på DN Aktiv
Løp mye fortere på 80-tallet
Muskler på rekordtid
Kom i god form med Flytsonen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.