Slik tror han fremtidens treningsteknologi blir

Fagansvarlig Felix Breitschädel ved Olympiatoppen jobber med å Han finner utstyret som skal gjøre de beste bedre .

Ved å overvåke nye treningsteknologiske løsninger og innovasjoner, vurderer han fortløpende hva som kan være nyttig - og hva som ikke har livets rett.

- Jeg har kvalitet i fokus, men det er viktig at verktøyene også er enkle å bruke. Løsninger som ikke når opp, forsvinner fra markedet, tror Breitschädel.

Han spår blant annet at pulsbeltene vil dø ut om kort tid, og at neste generasjons pulsklokker vil være enda mer tettpakket med funksjoner: deriblant sensorer som tracker utøverne og gir «live» tilbakemeldinger.

- En del instrumenter måler allerede bevegelse med en algoritme som analyserer det du gjør. Det kunne ha vært veldig interessant dersom disse også kunne gi direkte tilbakemelding om hvordan du utfører øvelsen, sier han.

Ser behov for tekno-PT

Fordi de tekniske duppedittene samler inn stadig mer data, tror Breitschädel at det i fremtiden vil bli behov for personlige trenere eller andre personer som kan hjelpe med å sortere ut data som er relevante for de ulike aktivitetene.

- De dataene som samles inn, kan sendes videre. Gir du en person tilgang til dataene dine, kan de se hva du har gjort – uten å måtte trene sammen med deg, sier Breitschädel.

Selv om han ønsker seg flere nye tekniske verktøy, legger ikke idrettsteknologen skjul på at det kan bli for mye informasjon tilgjengelig.

- Jeg har hørt om utøvere som bruker mer tid på å organisere treningen sin enn å trene, forklarer han.

Det vanligste er imidlertid det motsatte: at utøverne har begrenset med tid til å lese lange analyser.

- De trener gjerne tolv ganger i uken, så analysen må være raskt tilgjengelig – da blir læringseffekten best. Det er viktig at utøverne kun får informasjonen som er relevant. Det nytter ikke å komme med en rapport på 64 sider, sier Breitschädel.

Her er noe av utstyret som toppidrettsutøvere bruker i dag:

VR-briller og 360 graders video

Flere mobiltelefoner har fått funksjoner som gjør det mulig å filme 360 graders videoer og se dem med VR-briller (virtual reality). Dette gir mulighet til å bli kjent med en løype eller trasé som du skal gjennom i forkant av en konkurranse.

Terrengsyklist Gunn-Rita Dahle Flesjå gransket OL-løypen gjennom et par VR-briller for å forberede seg til mesterskapet i Rio.

– Du får ikke med alt av steiner og humper i veien med video, men du kan visualisere, sier idrettsteknolog Felix Breitschädel ved Olympiatoppen.

Videodrone

Staaker er «dronen som forfølger deg». En sporingsanordning festes rundt armen og lar dronen vite hvor du befinner deg. Ved hjelp av kunstig intelligens forsøker den også å forutsi hvor du vil befinne deg i neste sekund.

Slik kan du filme en hel treningsøkt og senere analysere både bevegelser og taktikk.

– Vi har hatt kontakt med Staaker i to år og bruker dronen når det er mulig. Videoteknologi er noe av det som blir lettere i fremtiden, tror Breitschädel.

Les også: Ekstrem forfølgelse (D2)

Styrkesensor

«Train with push» er en sensor med tilhørende app som festes på underarmen og måler bevegelse og hastighet under styrketrening.

Dingsen har over 200 styrkeøvelser, og du sier helt enkelt til den hva slags øvelser du tar, hvordan treningsprogrammet ditt ser ut eller hvor mange serier du planlegger.

– Da forteller appen deg automatisk hvor raskt du har gjort øvelsene og hvor sliten du er blitt av dem – og hvorvidt du kanskje kunne ha gjort én repetisjon til. Dette kan du dele med treneren din eller vennene dine etter trening, sier Breitschädel, som venter å se flere lignende løsninger i fremtiden.

Sensorsokker

Ifjor høst ble «Sensoria Fitness Smart Sock» lansert. Dette er en sokk med sensorer på undersiden av foten som blant annet måler timing i løpesteget, og registrerer hvordan du lander på foten.

Hensikten er å gi deg en tilbakemelding på løpsteknikken.

– Sensorsokker er interessante og et fint verktøy for mange. Med tanke på toppidrett er det imidlertid ikke godt nok. Sokkene forteller eksempelvis ingenting om hvordan knærne dine er plassert eller hvordan hoften din burde være når du løper. Disse kan fort bli brukt feil, mener Breitschädel.

Videoanalysesystem

Playsight er et videoanalyseverktøy som blant annet benyttes av profesjonelle tennisspillere.

Kameraer er plassert på ulike steder rundt banen og fanger alle spillernes slag og bevegelser. Ved hjelp av en tilhørende app, kan du umiddelbart etter kampen se videoanalyse av spillet.

– I løpet av ett sekund får du hele kampen analysert. Du kan se hvor mye spinn ballen din har, hvilken hastighet du har eller kanskje du kun vil se alle «forehand»- eller «backhand cross»-slagene dine, sier Breitschädel.

I tillegg kan treneren «se» kampen gjennom appen, og i tillegg stoppe videoen, tegne inn forslag til endring og sende tilbakemeldingen tilbake til utøver.

– Playsight er et veldig interessant selskap, mener Breitschädel, som mener dette er noe som har potensial også innenfor andre sporter og idretter.

Oxygenmetningsmåler

Fremfor å benytte tradisjonell måling av maksimalt oksygenopptak, som innebærer å utføre aktivitet med en slange i munnen, tester Olympiatoppen nå to verktøy, henholdsvis BSX Insight og Moxy Monitor for å måle dette.

– Det er måleinstrumenter som fungerer litt på samme måte som pulsmåling med lys. En sensor sender infrarødt lys inn i vevet på muskelen og kan fortelle hvor mye oksygenmetning du har. Sensoren kan også fortelle hvor hardt du jobber og kobler seg opp mot pulsklokken din. På den måten får du alle resultatene umiddelbart, forklarer Breitschädel.

Sensorplate

Swing Catalyst er et trondheimsbasert selskap som leverer ulike løsninger innen videoanalyse.

Olympiatoppen samarbeider med disse om å utvikle et analysesystem for skihoppere.

Målet er å analysere kraften i utøvernes hopp, i tillegg til selve bevegelsen.

– Vi får både videobilde og kraftdata, og de to tingene sammen er veldig interessant. Blant annet kan vi sammenligne flere hopp og se om du eksempelvis har hatt mer kraft i ett av hoppene eller om du får mer kraft i riktig retning. Da kan vi optimalisere, det er dette det handler om, sier Breitschädel.

 

Les også: Han finner utstyret som skal gjøre de beste bedre

Proffene bruker NTNU-teknologi  

Nye krav i Forsvaret  

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

 

Se DNtv:

 (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.