– Du skulle ikke tro at skifting var den fjerde disiplinen i triatlon, sier Charlotte Kunz (36) og former hånden som et nebb. Nede fra garderobene på Olympiatoppen høres summingen fra lagvenninnene. Skal man dømme ut ifra tiden de har brukt der nede, er det ikke i skiftesonene disse utøverne henter marginene.
Heldigvis har de mye å gå på i de øvrige disiplinene. Etter at Norges beste kvinnelige triatleter allierte seg, er de råere enn noen gang.
Vil til Hawaii
Elitelaget Team Arctic Triathlon by Wikborg Rein som består av seks av Norges beste kvinnelige triatleter, ble til på initiativ fra Charlotte Knudsen (42). Da hun startet med triatlon i 2011 oppnådde hun raskt topplasseringer, men mye og ensomt treningsarbeid, mellom 12 og 30 timer i uken, gjorde at hun savnet et lag.
– Jeg kjente disse jentene allerede, og tenkte vi kunne slå oss sammen for å gjøre hverandre sterkere, sier Knudsen.
Da Trude Gran (35) løp inn til tredjeplass i Norseman ifjor høst var hennes arbeidsgiver, advokatfirmaet Wikborg og Rein, over seg av begeistring. De ville sponse laget, og i april ble laget lansert. Nå jakter de pallen i nasjonale og internasjonale ironman konkurranser.
– Målet er å kvalifisere til Ironman Hawaii, proffklassen, sier Mette Pettersen Moe (41).
Hun er tidligere svømmer og har en rekke NM-gull i triatlon bak seg. Kristin Lie (45) som ikke var tilstede under intervjuet, prioriterte å testkjøre Norseman-løypen. Målet i år er norsk rekord i ironman. For sikkerhets skyld er det hun som er den nåværende rekordinnehaveren.
Første svømmeøkt
Når vi møter laget på Sognsvann skal de gjøre årets første økt ute i vann.
– Det har vært for kaldt til å svømme ute ennå i år, sier Knudsen.
Grensen går ved 15 grader. Under det makter ikke våtdrakten å holde deg varm. I vannkanten der starten til Oslo triatlon går senere i år, har to smågutter allerede kvalitetssjekket temperaturen, da må voksne damer i våtdrakter tåle det.
– I dag er det jeg som bestemmer, annonserer Moe, som er tidligere svømmer, og gjerne deler sin kunnskap.
De engasjerte samtalene opphører umiddelbart, og lagvenninnene vader målrettet ut. Uten noe øvrig kommunikasjon begynner de å rydde bunnen. Steiner som ikke ligger langt unna kategorien kampestein, fyker unna så vannspruten står.
Når det er klart går de nølende og fnisende ut mot dypet, så gjør den ene et delfinhopp, og med hundredelers mellomrom slutter de andre seg til.
Nå er det bare noen rosa badehetter og sterke overarmer som såvidt bryter den stille vannoverflaten på Sognsvann.
Prioritering av svømmetrening avgjøres av om man konkurrerer på korte distanser eller lange.
Ifølge sportssjef i Norges Triathlonforbund, Arild Tveiten, er svømming desto viktigere på korte distanser.
– I kort triatlon er det lov å sykle i gruppe, da er det ekstremt viktig å komme seg raskt opp av vannet for å henge med i den gruppen, i ironman skal man sykle i mange timer, da er ikke svømmingen så viktig, sier Tveiten.
Sykler forbi utstyrsfreakene
Tilbake på land er det debrief: Ingen skadet seg, det var kaldt, og så tar de hverandre i hendene og danser i ring til «Hoppe sa gåsa» og endene som til nå har duvet fredelig i kveldssolen flakser opp mot et sikrere tilholdssted
- Du blir som den første i venninnegjengen som har fått barn, ingen gidder å høre på deg, sier Moe, og utdyper fellesskapsgodene.
–Vi kommenterer underveis i økten om vi ser at lagvenninnen kan gjøre noen justeringer.
– Men dere er jo også hverandres konkurrenter?
– Jeg kjenner jeg blir kjempestolt når de andre gjør det bra, sier Knudsen og trykker hånden sympatisk over hjertet.
Hun ønsker seg flere kvinnelige konkurrenter.
– Hva skal man gjøre for å rekruttere flere kvinner til triatlon?
– Senk skuldrene, du behøver ikke så fancy utstyr, ta den gamle terrengsykkelen som står i garasjen. Jeg digger når jeg sykler forbi de 40-pluss-mannfolkene med tipptopp utstyr, da pleier jeg å gjøre meg litt ekstra søt og si. «Går det bra med deg?» før jeg sykler ifra, sier Gran.
– Hvor lenge skal dere holde på med dette da?
– Jeg ble så rørt under Ironman i Zell am see i Østerrike ifjor. Jeg så en nonne med ironman-armbåndet. Hun var 86 år, og hun klarte ikke fullføre på grunn av for høy sjø. Hun skal visstnok prøve igjen i år. Der skal jeg også være når jeg er 86, sier Kunz.
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.