Folketrygdfondet har tjent milliarder på å holde seg til en fast fordeling mellom aksjer og obligasjoner i sin forvaltning.
Supergevinst
Justeringen, som skjer når én av investeringsklassene stiger eller faller mye i verdi relativt til den andre, har blitt gjort seks ganger.
Det har det blitt gode penger av.
- Vi har tjent åtte milliarder på ha rebalanseringsregimet fra 2008 frem til i dag, sier viseadministrerende direktør Lars Tronsgaard i Folketrygdfondet på en pressekonferanse tirsdag.
Tvungen regel
Folketrygdfondets forvaltning av Statens pensjonsfond skal skje gjennom en portefølje bestående av 60 prosent av aksjer og 40 prosent obligasjoner (se faktaboks).
Dermed må fondet selge aksjer og kjøpe obligasjoner når aksjeverdiene øker relativt mye, og omvendt.
Etter sterk oppsving i årets første seks måneder, ble 6,7 milliarder kroner overført fra aksjer til renter, fremgår det av selskapets kvartalsrapport.
Størst under finanskrisen
Det er "omtrent" på nivå med tidligere rebalanseringer, ifølge Tronsgaard.
Men det er likevel langt unna rebalanseringen under finanskrisen 2008-2009, da fondet brukte 18 milliarder kroner på å kjøpe seg opp i aksjer etter store verdifall, presiserer toppsjef Olaug Svarva.
Ved utgangen av juni bestod porteføljen av 40,9 prosent i rentebærende papirer og 59,1 prosent aksjer.
Svakt andre kvartal
Folketrygdfondet gikk imidlertid på en aldri så liten smell i andre kvartal i år.
* Kapitalen investeres i Folketrygdfondets navn.
* Statens pensjonsfond Norge investeres med 60 prosent i aksjer og 40 prosent i obligasjoner, og fordeles med 85 prosent i Norge og 15 prosent i resten av Norden.
* Folketrygdfondet kan ha eierandeler på inntil 15 prosent i selskaper notert på Oslo Børs, og inntil 5 prosent i andre nordiske selskaper
* En av børsens største enkeltaksjonærer
* Største eierposter: Statoil STL (3,4%), Telenor TEL (4,92%), DNB (5,81%), Yara YAR (5,98%), Seadrill SDRL
* Kilde: Folketrygdfondet,Oslo Børs
Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var ned 0,6 prosent eller nær én milliard kroner i kvartalet.
Det er dobbelt så mye som indeksen fondet sammenligner seg med, men likevel "innenfor" det man må forvente, sier Svarva til DN.no.
Aksjer tynget
En gevinst på hele 6,9 milliarder kroner i årets tre første måneder, gir likevel en fasit på 5,9 milliarder ved utgangen av juni.
- Etter sterk oppgang i første kvartal, var utviklingen i det norske aksjemarkedet svakere i andre kvartal. Dette preger også våre resultater, sier toppsjefen.
Fondet utgjør nå 151 milliarder kroner, og har aksjeinvesteringer i 47 norske og 97 nordiske selskaper.
Vil bidra til økt ryddighet
I forbindelse med halvårstallene la også Svarva frem selskapets årlige eierrapport.
Hovedbudskapene er at fondets vurderinger alltid er finansielle, samtidig som at arbeidet med å bidra til økt ryddighet og rolleforståelse i markedet fortsetter.
Folketrygdfondet har på ulike generalforsamlinger stemt i mot styrets forslag i 12 saker mot norske selskaper, og 33 saker mot nordiske selskaper. Spesielt har dreier seg om forhold knyttet til lederlønn og fullmakter, påpeker Svarva.
- Vi opplever at spillereglene i norsk næringsliv nå har blitt mye bedre, og det er økt ryddighet, sier hun.
Ser klimagass-risiko
Fondet har også fått utarbeidet en analyse av CO2- utslippene fra selskapene i den norske aksjeporteføljen. Dette for bedre å forstå risikoen som følge av avgiftsendringer, samt eventuelle konkurranseulemper knyttet til utslippene.
I dette ligger det også muligheter for selskapene, som eksempelvis konkurransefortrinn ved lavere utslipp, påper Svarva. Men, det er langt frem.
- Noe av det viktigste analysen har vist oss er at flere selskaper med relativt store klimagassutslipp fortsatt ikke rapporterer til sine eier om denne utfordringen. Dette vil vi ta opp i våre møter med selskapene, sier hun.
Les også:
Aksjestrateg tror det snart er investorenes tur til å blø for DNB
Full krangel hos Privatmegleren: - Han vil være der han tjener mest mulig penger
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.