I mange år ble det antatt, i hvert fall i vesten, at jo mer utviklet et samfunn var, dess mindre rolle hadde religionen. Det stemmer ikke. Når vi nå går inn i et nytt tiår, er det på tide at beslutningstagere begynner å ta religionen med i betraktningen.
Flere og flere over hele verden bekjenner seg til en tro. Det er særlig tydelig i den muslimske verden, men religionene vokser mest i Kina.
I Kina er det nå
* flere muslimer enn i Europa
* flere praktiserende protestanter enn i England
* flere praktiserende katolikker enn i Italia.
I tillegg er det omtrent 100 millioner kinesere som bekjenner seg til buddhismen. Og som kjent står konfusianismen, en filosofi snarere enn en religion, sterkt.
Det finnes også store evangeliske bevegelser i Brasil og Mexico. I USA er tro en stor del av livet for svært mange. Selv i Europa er det fortsatt mange som vedgår seg en gudstro. Og så er det de hundre millionene hinduer, og fortsatt en god del sikher og jøder.
Mange religiøse gjør gode gjerninger på grunn av sin tro. Rundt 40 prosent av helsetjenester i Afrika drives av trosbaserte organisasjoner. Muslimske, hinduistiske og jødiske hjelpeorganisasjoner er aktive over hele verden, og kjemper mot fattigdom og sykdom. I ethvert utviklet land vil du finne dem som uselvisk hjelper funksjonshemmede, døende, fattige, og andre vanskeligstilte på grunn av sin tro. Alle religioner deler troen på nestekjærlighet og likhet overfor gud.
Dessverre er ikke medfølelse det eneste området der religion virker som en drivkraft. Religion kan også føre til ekstremisme, til og med terrorisme. På denne måten blir religion en felles identitet, en slags spirituell nasjonalisme, der alle som ikke deler denne troen, eller som praktiserer den annerledes, er fiender.
Til en viss grad har det alltid vært slik. Det nye er presset fra globaliseringen, som dytter verdens befolkning enda tettere sammen. De som vokste opp for 50 år siden, ville antagelig ikke møtt mange fra andre kulturelle eller religiøse bakgrunner. I dag, på min ti år gamle sønns lekeplass, finnes det utallige språk, religioner og farger. Personlig synes jeg dette er flott. Men en slik verden krever at gjensidig mistanke erstattes av gjensidig respekt.
Der ligger et av problemene. For noen er denne kraften en trusel. Det truer konservative samfunn. Og for de som er svært religiøse kan sekularismen og hedonismen som globaliseringen bringer med seg virke truende.
Derfor er det viktig å forstå hvordan den religiøse verdenen blir påvirket av globaliseringen. Imidlertid brukes det svært lite tid og krefter i politikken på å finne ut av dette. De fleste konflikter i dag har en grad av religiøsitet i seg. Ekstremisme med røtter i et fordreid syn på islam viser ingen tegn på å avta. Det vil heller ikke skje før problemet takles ut ifra religiøse, såvel som sikkerhetsmessige, hensyn.
Gjennom historien har religion selvsagt vært en kilde til konflikt. Det betyr imidlertid ikke at vi kan se bort ifra fenomenet. Tvert om, det krever heller spesiell oppmerksomhet. Det har blitt helt klart for meg etter å ha tilbragt mye tid i Jerusalem.
Jeg startet min Faith Foundation nettopp for å skape større forståelse mellom trosretningene. Logikken bak er enkel. De som forfekter ekstremisme i troens navn, er aktive, ressurssterke, og - på tross av deres reaksjonære budskap - gode til å bruke moderne kommunikasjon og teknologi. Vi har beregnet at det brukes milliarder av dollar hvert år på å promotere et slikt syn på religion.
Derfor har stiftelsen min et universitetsprogram, for øyeblikket i ni land, som skal analysere religionens rolle i dagens samfunn. Vi har også et annet program der videregåendeelever over hele verden, nå i 15 land, gjennom interaktiv teknologi kan snakke om religion og hva det betyr for dem. Og vi er bare én organisasjon. Også andre starter opp.
Religiøse ledere må akseptere et nytt ansvar: å støtte og respektere dem med en annen tro enn deres egen. Aggressive ekstremister og tilhengere av sekularisering hisser opp hverandre. Sammen utgjør de den største truselen mot de troende. Derfor er det viktig at vi viser at religion handler om kjærlighet. Ellers vil religion bli definert ut ifra kampen mellom ekstremistene, som tar kontroll over religiøse samfunn, og sekularistene, som hevder at dette ligger i religionens natur.
Det ville vært en tragedie. For i vår globaliserte tidsalder kan tro representere fornuft og fremgang. Religion dør ikke ut, og det bør den ikke heller. Verden trenger tro.
Tony Blair er tidligere statsminister i Storbritannia.
Vi håper du som leser setter pris på «Ord for 2011»!www.project-syndicate.org
Copyright: Project Syndicate, 2010.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.