«Jeg er stolt forelder av den eneste gjennomsnittsstudenten i Palo Alto» sto det å lese på en bil i Palo Alto.
Stanforduniversitetes hjemby i California har skyhøyt utdannelses- og inntektsnivå og klistremerket var en humoristisk replikk. Det er nemlig ikke uvanlig at amerikanske foreldre i Palo Alto og andre steder kjører rundt med «Proud Parent»-klistremerker på bilene sine som forteller omverdenen hvilket universitet barnet deres går på.
DN skrev fredag om «utbrente små voksne» som i en alder av 15 leter i kalenderen etter tid til venner. Lege Tobias Skylstad Kvernebo ved Volvat medisinske senter på Oslos vestkant sier han får «bakoversveis» av sine møter med overambisiøse foreldre og at det kan virke som om det er blitt status å ha mest mulig travle barn. De største problemene oppstår naturlig nok der gapet mellom foreldres ambisjoner og barnets evner og vilje er stort. Det er ikke noe alternativ å la barn bestemme alt selv, de trenger både rammer og krav, ikke minst for å finne frem til hvilke de talenter de besitter. Men de må etterhvert drives av indre motivasjon, og ikke nakent ytre press. Små mennesker er ikke så annerledes enn store: der indre drivkrefter og behov overkjøres eller overses for lenge ender det med trøbbel og i verste fall alvorlig sykdom.
Kverneboes erfaring med psykiske problemer blant unge støttes av forskning. Tall fra blant annet Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (Nova) viser at flere enn hver tiende elev på ungdomstrinnet opplever at alt er et slit og at tallet på deprimerte unge jenter øker. Karakterjag, popularitetskonkurranser, sosiale medier og krevende foreldre dras frem som forklaringer på de unges møte med lettveggen. Men bildet er sammensatt. For eksempel finnes det studier som viser at det er sammenheng mellom LITE lekselesing og depresjon, ikke omvendt. Og det gjelder både de svake og de skoleflinke elevene.
Kulturelt er det fortsatt greiere å skryte av seg selv og sine i USA enn i Norge. Derfor er det trolig en stund til det står «stolt NHH-far» på Teslaene bortover. Skjønt ting kan være i ferd med å skje også her. En fersk internasjonal studie antyder nemlig strukturelle årsaker til at peseforeldre er på fremmarsj også i det historisk sett mer avslappede Norge. Den viser en klar sammenheng mellom økonomisk ulikhet og oppdragerstil. Jo mer ulikhet – jo mer krevende og autoritære blir foreldrene. Og selv om ulikheten i det norske samfunnet fortsatt er liten sammenlignet med de aller fleste andre land, så har den økt betydelig også her de siste årene.
Hverken miljøet rundt Volvat legesenter eller innbyggerne i Palo Alto er særlig representative for folk flest. Men i noen høystatuskretser kan det virke som om barn dyrkes som prosjekter egnet til å speile familiens vellykkethet. De skal ikke bare være flinke, men også travle og sosialt vellykkede. Det kan slå kontra, noe køen av «utbrente små voksne» er et tegn på.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.