Fraværende investorer, høyere kapitalkrav og sterkere konkurranse har gjort saftige innhugg i inntjeningen til landets meglerhus. Mange driver med røde tall, og selv de aller beste vil ha lite å juble for når regnskapet gjøres opp for året.
Aksjesjef Paal Karstensen i DNB Markets mener den labre aktiviteten blant investorene har vært årets definitivt største utfordring for meglerbransjen. Primærmarkedet har gradvis forsvunnet og tatt bort lønnsomheten. Den negative trenden har fortsatt gjennom fjerde kvartal, og det er få tegn til at den vil snu med det første, ifølge ham.
Samtidig viser statistikken at mens omsetningen har halvert seg på Børsen siden toppen i 2007, har det daglige antallet handler doblet seg.
Karstensen tror derfor at bransjen må endre seg, og at den fremover vil måtte bli mer lik dagligvarebransjen. Det skjerpede konkurransebildet og økt bruk av elektroniske verktøy gjør at det ikke vil bli plass til like mange verdipapirforetak som det har vært tidligere, påpeker han.
- Jeg tror at det kommer til å være lønnsomhet også fremover, men at vi kommer til å bli mer som dagligvarebransjen, med færre meglerhus men større volum, med lavere marginer, sier han til DN.no.
Daghandlerne gir opp
Stemningsskiftet skyldes ikke bare svake konjunkturer. Det skyldes også strukturelle endringer, med nye verktøy og skjerpet konkurranse.
Såkalte høyhastighetstradere, lynkjappe aksjeroboter styrt av spesialiserte hedgefond, har gjort det vanskeligere å tjene penger for den alminnelige investor.
Høyhastighetstraderne påvirker også handelsmønsteret, og gir en mye mer fragmentert handel, ifølge Karstensen. I dag omsettes halvparten av aksjene notert på Oslo Børs på alternative markedsplasser. Et voksende antall investorer velger heller markeder der de kan unngå å møte høyhastighetstraderne.
«Dark pools»
Dermed tvinges volum bort fra børsene, til såkalte «dark pools», som eksempelvis et større internasjonalt meglerhus som kan krysse kjøper mot selger internt, påpeker han. Dette er en mye større utfordring enn aksjerobotene i seg selv, mener aksjesjefen.
- Hadde man heller fått fjernet høyhastighetstraderne så hadde folk handlet over børs, sier Karstensen
Høyhastighetstraderne er kun inne i markedet for dagen, og tar ikke eksponering natten over. De bidrar heller ikke til likviditet i markedet, men tar kun ut det som er av potensiell misprising. Dette påvirker investorenes evne og vilje til å ta risiko, mener meglertoppen.
- En god del tradere er der ikke lenger på det norske markedet. For de norske meglerhusene har dette vært en viktig kundegruppe, sier han.
Retningsorientert handel
Elektroniske verktøy og algoritmer er også noe meglerhusene benytter selv og tilbyr sine kunder. Såkalt Direct Market Access (DMA), gir investorene mulighetene til å handle direkte selv uten å bruke megler. Fordelen er at store ordrer kan håndteres effektivt, påpeker Karstensen. Samtidig kuttes kurtasjen ned til mellom én femtedel og én tiendedel av prisen. Men det har også en annen side.
- Den økte bruken av elektroniske verktøy gjør at man ikke kan analysere trenden på samme måte, og handlingen endrer seg. Det blir mer retningsorientert handel, sier Karstensen som viser til at ordrebøkene ikke lenger gjenspeiler den reelle flyten når ordrene befinner seg i algoritmer eller på andre markedsplasser.
- Man må oppleve at den norske børsen er effektiv
DNB-toppen er bekymret for de langsiktige konsekvensene for børsen som markedsplass.
Fraværende investorer er ikke bare dårlig nytt for meglerbransjen, men for et samlet norsk næringsliv, som er avhengig av et sterkt kapitalmarked for å finansiere prosjekter der bankene ikke tør eller evner.
Nærhet til markedet er viktig, og et sterkt norsk kapitalmarked betinger også at det finnes norske sparere og norsk aksjefond som er villige til å finansiere prosjekter etterhvert som de løftes frem. Trenden er imidlertid at stadig større deler av kapitalen kommer fra utlandet. Det vil på sikt kunne bidra til at flere velger bort det norske markedet, påpeker Karstensen.
- Det kan være en trussel. Det er derfor viktig at alle i Norge bidrar til å opprettholde et sterkt kapitalmarked innenfor de sektorer der vi er ledende, og at det også det politiske rammeverket legger til rette for dette. Man må oppleve at den norske børsen er effektiv både som «market maker», og at fond føler seg komfortable, sier han.
Manglende overvåkning
Paradokset er at mens EUs finansmarkedsdirektiv (Mifid) har gitt økt konkurranse og en fragmentert markedsplass, er det ikke etablert en felles overvåkning av all børshandel.
Førstelektor Kjell Jørgensen ved Institutt for finansiell økonomi ved Handelshøyskolen BI mener vi dag står overfor et regulatorisk vakuum. Han etterlyser reguleringer for å unngå markedsmisbruk.
- Teknologien ligger foran lovgivningen, sier han til Dagens Næringsliv.
Les også:
Slik blir fremtidens meglerhus
Bråstans for meglerhusene
Selv lysets hastighet er ikke raskt nok
Endrer prisen 200 ganger per sekund
Sjanseløse mot nådeløse roboter på Oslo Børs
- I finansnæringen er halvparten ledige om fem år
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.