- Alt vi har sagt om Avaldsnes-området hittil har stemt, og det vi sier nå er at det er mer å finne her, sier Ashley Heppenstall, administrerende direktør i Lundin Petroleum, selskapet som etter en rekke funn på norsk sokkel har havnet i søkelyset.

- Vi er faktisk ganske store allerede, men når det skrives om oss, står det gjerne ”det lille, svenske oljeselskapet”. Men vi blir ikke fornærmet for det, altså. Vi tenker bare at dere vet vel ikke bedre, sier Torstein Sannes, nordmannen som ifølge Heppenstall har fått ganske frie tøyler med Lundins investeringer på norsk sokkel.

- Vi er et ganske desentralisert selskap. De tar alle valg. Vi stiller med penger og litt selskapsstyring, sier Heppenstall enkelt.

- Genial norsk letestrategi
Sanness og Lundin fikk sine første lisenser på norsk sokkel i 2004, og har siden den gang plukket opp hele 50 lisenser, og gjort betydelig suksess med de brønnene som er boret.

- Det som er det geniale i dette er endringen av den norske strategien for rundt ti år siden som tillot mindre selskaper å komme inn og som oppmuntret til leting. Jeg mener at man bare ved å se på Lundins funn, og glemme alle de andre selskapene, kan rettferdiggjøre den kostnaden, sier Ashley Heppenstall

I år har Lundin som familiestyrt svensk selskap fått stor oppmerksomhet etter det betydelige Avaldsnes-funnet som igjen førte til at Statoil gjorde det enorme Aldous-funnet for noen uker siden. Aldous henger sammen med Lundins funn, og Statoils storfunn fungerte på en måte som en avgrensingsbrønn for Avaldsnes.

Ingen konkurranse om lisens
I lisensene rundt Avaldsnes og Aldous har Lundin en helt dominerende posisjon. Det samme gjelder i området rundt Luno, og til en viss grad nær Statoils funn i Barentshavet: Skrugard. Geologene som har plukket lisenser har i norsk sokkel-sammenheng eviglang erf#229 og flere var en gang ansatt i Saga Petroleum.

- Dere har plukket opp en del lisenser få andre har vært interessert i. Hvordan henger det sammen?

- Det var faktisk ingen andre som søkte på lisensene, og vi måtte ta dem 100 prosent. Og det var i etterpåklokskapens lys en veldig smart handling, forklarer Sanness med et smil.

- Er det deilig å se at strategien slår til?

- Ja, jeg tror det alltid er slik når du har en ide og du får de nødvendige data for å kunne si at dette tror vi på, og du sier til myndighetene at jeg skal bore en brønn for å bevise dette. Men ingen andre har søkt på den, og ingen vil være partner, og i tillegg har vi sikret oss hele området rundt, forteller Sanness.

Femte forsøk
Området karakteriseres som modent, og det er knapt noe på norsk sokkel som fortjener betegnelsen mer. Det er en del av lisens 001 som ble gitt til Exxon i 1965.

- Dette området var regnet som å ikke være så attraktivt. Vi er femte generasjon som har dette området. Exxon, ELF, Statoil og ett selskap til har hatt det. Det eneste Statoil beholdt var lisensen der Aldous ligger, og det var på grunn av et mindre gassfunn midt i feltet, sier Heppenstall.

Heretter vil Lundin trolig ikke slite med å finne partnere. Årets storfunn har gjort dem til ettertraktede samarbeidspartnere.

- Ja, det er ingen tvil om det, sier Sanness.

- Alle vil jobbe med suksessrike mennesker, sier Heppenstall, uten å love for mye til noen på Paretokonferansen i Holmenkollen denne uken:

- Hvem vi samarbeider med kommer ikke an på om de er et tysk, spansk eller norsk selskap, men menneskene som er der, som forresten alle viser seg å være norske, sier han.

- Bransjen vet hvem som gjorde hva
Selv om Statoil utvilsomt har fått mye av æren for Aldous/Avaldsnes-funnet, så mener Lundin-ledelsen at de som kan bransjen vet hvem som gjorde hva.

- Det viktige er ikke hvem som får æren. Det som er viktig er at dette er den største funnet i Norge siden midten av 80-tallet og at det er det største i verden så langt i år. Det er blant de to største funnene i Norge, og det kan bli en stor ny produksjonsbase i Nordsjøen. Vi er glade for å være en del av dette, sier Heppenstall.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.