Statsministeren i Slovakia, Iveta Radicova, setter jobben inn på å redde det europeiske redningsfondet. Men Det kan gå mot regjeringskrise i Slovakia etter at et av partiene i koalisjonen til Iveta Radicova ikke vil støtte reform av redningsfondet for eurosonen.
Slovakia er det eneste landet som ikke har sagt ja til endringene av det midlertidige krisefondet EFSF som lederne i eurosonen vedtok i juli.
Men regjeringspartiet Frihet og Solidaritet (SaS) sa de ville avstå fra å stemme over avtalen tirsdag ettermiddag. Slovakias statsminister Iveta Radicova hadde dermed ikke nok støtte til å få reformene vedtatt i nasjonalforsamlingen.
Renommé ødelagt
Dersom regjeringen faller, kan reformene bli vedtatt ved hjelp av opposisjonen i en ny avstemning som må gjennomføres senere.
Opposisjonsleder og tidligere statsminister, Robert Fico, har satt som betingelser maktskifte i regjeringen eller et nyvalg, melder AFP.
Finansminister Ivan Miklos sa under debatten foran avstemningen tirsdag at han forventet at EFSF-endringene ville bli vedtatt i løpet av uken, «på den ene eller andre måte».
– Slovakias renommé er uansett ødelagt, la han til.
Isolert
Statsminister Radicova satte tidligere på dagen sin stilling inn på EFSF-avstemningen.
– Jeg har sagt til mine koalisjonspartnere at jeg vil knytte dagens avstemning om vår fremtid i Europa til en tillitserklæring.
– Det er uakseptabelt for en statsminister å tillate at Slovakia blir isolert, sa hun etter at SaS sa de ville avstå fra å stemme.
En styrking av EFSF blir sett på som helt avgjørende for å få styring over gjeldskrisen. Men motstanden i Slovakia er stor. Regjeringspartiet SaS krever blant annet at Slovakia slipper å stille med garantier på 7,7 milliarder euro til EFSF.
Økt kapasitet
EFSF ble etablert i mai i fjor for å hjelpe Hellas. For at endringene av EFSF, som ble vedtatt i juli, skal være gyldige, må alle de 17 eurolandene stemme ja.
Reformene innebærer blant annet at garantiene styrkes slik at 440 milliarder euro kan lånes ut. I tillegg skal fondet gis myndighet til å kjøpe statsgjeld samt å hjelpe banker og regjeringer med kreditt.
Utilstrekkelige
Men disse tiltakene ses på som utilstrekkelige allerede før de er vedtatt.
I finansmarkedene er det en utbredt oppfatning at EFSF bør styrkes mye mer, med garantier på opp til 2000 milliarder euro, for å være effektivt. Planene fra i sommer om privat deltakelse i krisepakken blir også sett på som for svake.
Lederne i eurosonen vurderer angivelig å la private eiere av gresk gjeld ta et tap på 50 prosent, ikke 21 prosent som foreslått i juli.
Fransktyske løfter
Frankrikes Nicolas Sarkozy og Tysklands statsminister Angela Merkel lovet søndag å gjøre det som skal til for å redde bankene i eurosonen, uten å gå inn på hvordan.
De siste ukene har bekymringen økt for at gjeldskrisen skal føre til at flere banker går over ende. Storbanken Dexia ble mandag splittet opp. Sarkozy og Merkel sier de er nær en avtale som skal stagge gjeldskrisen, og at de vil kunngjøre detaljene om planene i løpet av noen uker.
Det antas at nye vidtrekkende planer vil bli annonsert før G20-toppmøtet i Cannes i begynnelsen av november.
EUs stats- og regjeringssjefer samles til et utsatt toppmøte om gjeldskrisen 23. oktober. (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.