Økonomiprofessor mener tollnyhetene er en oppvekker for Europa: – Kan komme til å skje noe med oss også

– Det desidert mest oppsiktsvekkende er at han går etter Canada. At Trump vil straffe Mexico og Kina, er mindre overraskende, men at Canada skulle få den, er en oppvekker for Europa. Det kan komme til å skje noe med oss også, sier professor i økonomisk historie ved NHH, Ola H. Grytten.

Han har akkurat våknet til nyheter om at USA innfører 25 prosent toll på varer produsert i Mexico og Canada, med en redusert tollsats på ti prosent på kanadisk olje – og nyheter om at både Mexico og Canada vil besvare dette med tollsatser motsatt vei.

Gjennom den amerikanske presidentvalgkampen var «se på hva han gjør, ikke hva han sier» en slags fasitkommentar fra ymse eksperter på spørsmål om betydningen av Trumps mangfoldige valgkampløfter. Straffetoll mot nære handelspartnere var et slikt, men ofte ble dette avfeid som utsagn ment til å skaffe seg forhandlingsposisjon. Men nå?

– Han mente det faktisk, sier Grytten kort.

– Canada og Mexico er USAs viktigste handelspartnere, så dette rammer ganske mye. Selv om Trump gikk til valg på å få ned prisveksten, vil dette slå motsatt ut og trekke prisene opp, sier seniorstrateg Joachim Bernhardsen i Nordea.

– Han har et poeng

Donald Trump skrev i en oppdatering i sin sosiale medier-kanal «Truth Social» at straffetollen var en respons på «dødelig narkotika» som kommer over grensen.

– Vi må beskytte amerikanere, og det er min plikt som president å sørge for sikkerheten til alle. Jeg ga et løfte på kampanjen min om å stoppe flommen av ulovlige «innvandrere» og narkotika fra å strømme over grensene våre, og amerikanere stemte overveldende for det, skrev Trump i oppdateringen.

– Han har et poeng i at det faktisk skjer, og han har rett i at dette ikke er riktig. Og vil han at Mexico og Canada faktisk skal ta tak i dette, er det samfunns- og helsemessige argumenter for tollen, sier Grytten.

– Men ett spørsmål som surrer, er om dette også kan være et påskudd for noe annet. Det er ikke sikkert tollen blir tatt bort dersom Mexico og Canada stanser tilførselen av rusmidler og innvandring, fordi USA har et så stort handelsunderskudd mot dem.

En spiral med stadig nye toller og tollbesvarelser løser ikke dette, mener Grytten.

– Har sjelden fungert

Varer fra Kina ilegges dessuten en toll på ti prosent. For Canadas del fjernes også fribeløpsgrensen som hittil har gitt tollfritak på import til USA for under 800 dollar, som samlet sett utgjør en stor andel av handelsvolumene fra Canada til USA.

Handelskrigen vil tre i kraft fra tirsdag.

– USA sliter jo med handelsbalansen, og på amerikansk side er det en frustrasjon over at de i lang tid har måttet betale for Nato og sørge for verdensfreden, med relativt små bidrag fra Europa og andre allierte, og at de for å ta på seg dette ansvar har fått store handelsunderskudd som takk, sier Grytten.

Han tror en del av rasjonalet bak tollen, er å tvinge andre land til å bidra mer selv.

– Og han har unektelig et argument om at USA betaler for Nato, og at USA har ofret. Men denne troen på at tollsatser skal løse problemene for både USA og andre, har jeg mine tvil om. Å løse produksjonsproblemer med toll, har historisk sett sjelden fungert. Og økonomisk-teoretisk sett fungerer det enda sjeldnere, sier Grytten.

Ytterligere prisvekst

Bernhardsen forklarer hvordan Trumps løfter om lavere inflasjon vanskelig oppfylles når han samtidig vil innføre toll.

– Dette kan trekke opp prisene så mye som ett prosentpoeng. I en situasjon der prisveksten er lav og Fed er fornøyd, er det ikke sikkert det ville ha betydd så mye. Men prisveksten nå er høy, og det har vist seg vanskelig for Fed å få ned prisene, kan straffetollen få opp prisene enda mer, sier han.

I Feds prognoser er det lagt opp til to rentekutt til i år, seniorstrategen mener at sannsynligheten for det, er redusert.

– Samtidig kan tollen bidra til lavere vekst, og dermed tale for rentekutt. Men akkurat nå er risikoen størst for høyere priser, sier Bernhardsen.

– Svaret blir mindre optimal produksjon av varer, og dermed stiger prisene og velferden kan synke. Sprer dette seg til andre land og global handel, er ikke dette godt nytt i det hele tatt, sier Grytten.

Hvis Trump gjennomfører straffetollen fra tirsdag, som lovet, tror Bernhardsen en først vil merke effekten på finansmarkedene.

– Det kan føre til en sterkere dollar og svakere krone. Og hvis land begynner å svare Trump, vil det kunne føre til lavere vekst, som igjen er negativt for verdensøkonomien. Aksjemarkedene har ikke trodd på at dette er noe han kommer til gjennomføre, han har kastet ut noen kort, men når det skjer vil det få negative effekter på aksjemarkedene, sier han.

For Norges del anser Grytten de umiddelbare konsekvensene som små. Kan hende blir det konsekvenser for enkeltaktører i næringer som oppdrett, men Norge handler i det store og det hele forholdsvis lite med USA, Canada og Mexico.

– Det kan påvirke energimarkedet noe i form av økt oljepris, men her kan for eksempel kanskje Opec raskt besvare dette med å øke sin produksjon. Det er vanskelig å spå. Det som ikke er bra er dersom dette spres til en global handelskrig, sier Grytten.

– Tollene er heller ikke bra for Norge. Vi er en liten og åpen økonomi, som trenger åpen handel. Umiddelbart vil man ikke se store effekter, men på sikt er dette dårlig for Norge, sier Bernhardsen.

Svarer Trump

Det var på en pressekonferanse lørdag kveld at Canadas statsminister Justin Trudeau meddelte at Canada vil svare med 25 prosent toll på importerte varer fra USA.

Trudeau uttalte at den amerikanske tollen bryter med handelsavtalen mellom de to landene og minnet om at de har en lang historie med samarbeid og kjempet side om side både i annen verdenskrig og Koreakrigen.

– Dagens handling fra Det hvite hus har splittet oss i stedet for å føre oss sammen, sa Trudeau, som i tillegg til å tale til det kanadiske folket, også henvendte seg til amerikanerne.

I et lengre innlegg på X skrev Mexicos president Claudia Sheinbaum at Mexico ikke ønsker konfrontasjon, men samarbeid mellom naboland.

*