Terrorforsker Magnus Ranstorp tror ikke myndighetene kommer til å røpe detaljene bak terrortrusselen.
– Jeg regner med at noe mer informasjon vil komme ut etter hvert. Men detaljene ønsker myndighetene neppe å dele – heller ikke når dette har roet seg ned, sier Ranstorp, en av Europas fremste eksperter på terrorbekjempelse, til Bergens Tidende.
Så sant den politiske ledelsen i ettertid ikke er misfornøyd med sikkerhetstjenestens innsats, tror ikke Ranstorp at PST og politiet må svare i detalj i offentligheten om hvorfor de har agert som de har.
- Uvanlig
– Politikerne vil jo bli orientert. Dersom de synes det som har skjedd er OK, regner jeg med at det blir med det, sier han.
Ranstorp mener det finnes ulike kulturer i de ulike sikkerhetstjenestene internasjonalt når det gjelder hvor åpne de er.
– I Sverige er de ganske lavmælte: De går kanskje ut med at trusselnivået er hevet, men uten å si så mye mer. I Danmark er sikkerhetstjenesten generelt mer åpen. Men situasjonen vi ser i Norge nå er uvanlig, sier Ranstorp.
EOS vil granske
Siden torsdag i forrige uke har Norge levd i usikkerhet etter at norske sikkerhetsmyndigheter slo terroralarm. Nå vil kontrollutvalget for de hemmelige tjenestene granske saken.
– Vi skal kontrollere på hvilken måte informasjonen er framskaffet, om dette har skjedd innenfor tjenestenes legale rammer og om dette er basert på arbeidshypoteser som det skal være når de går inn i en sak, sier EOS-utvalgets leder Eldbjørg Løwer til Klassekampen
Hun presiserer at utvalget ikke vil gå inn i skjønnsmessige vurderinger gjort av de hemmelige tjenestene. Dermed vil de ikke ta stilling til om det var riktig av myndighetene å gå ut med det de visste.
– Vi går aldri inn i skjønnet til en tjeneste. Det er en politisk sak, sier hun.
- Ikke unaturlig
Flere justispolitikere på Stortinget mener en gjennomgang av saken er på sin plass etter at situasjonen er avklart.
– Når situasjonen er ferdig håndtert så er det ikke unaturlig å ha en helhetlig gjennomgang av alle aspektene ved håndteringen av denne saken. Det vil jeg tro at regjeringen også er interessert i for å identifisere hva man kan lære av, sier Hadia Tajik (Ap), leder for justiskomiteen på Stortinget.
Høyrepolitiker og nestleder i samme komité, Anders Werp, er enig.
– En gjennomgang er en selvfølge etter alle større hendelser, sier han.
Kontrollutvalget for de hemmelige tjenestene leverer en rapport til Stortinget årlig, men utvalget kan velge å lage egne rapporter for spesielle hendelser.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.