Til tross for en sterk innsats for å få ned sykefravær og andelen på uføretrygd, er sykefraværet omtrent like høyt som for 10 år siden. Uføreandelen i den yrkesaktive befolkningen har heller ikke gått ned.
– De norske tiltakene har hatt liten effekt. Det er kanskje ikke mer å vente når vi ikke tar i bruk økonomiske tilstramminger, sier førsteamanuensis Astrid Grasdal ved Universitetet i Bergen til NTB.
Hun har gått gjennom norsk og internasjonal forskning på de helserelaterte trygdeytelsene og hvordan de påvirker deltakelsen i arbeidsmarkedet. Grasdal har spesielt sett på Nederland og Sverige i tillegg til norsk trygdeforskning.
Kuttet ytelser
De tre landene lå alle høyt over OECD-gjennomsnittet for sykefravær og uføretrygd. Men mens Norge fortsatt ligger i toppen, har svenskene og nederlenderne beveget seg ned mot EU-snittet.
– Nederland og Sverige har gjort mye av det samme som Norge. De har innført mer oppfølging, mer kontroll og praktiserer gradering. Men forskjellen er at de også har gjort økonomiske innstramminger, sier Grasdal som fredag skulle presentere sine funn i Bergen på en oppsummeringskonferanse over ti år med trygdeforskning i regi av Norges forskningsråd.
Vurderes
Norge utmerker seg som det eneste landet der arbeidstakere får full lønn under sykemelding. Svenskene får ikke full kompensasjon. I tillegg blir retten til fortsatt sykemelding prøvd etter et halvt år. Hvis du ikke kan gå tilbake til din gamle jobb, kan retten til fortsatt sykemelding prøves opp mot en annen jobb.
– Er du sykemeldt som brannmann, kan det vurderes om du er i stand til å sitte på kontor. Hvis du fortsatt ikke kan gå tilbake til jobb over tid, styres svensker over fra sykelønn til arbeidsledighetstrygd, sier Astrid Grasdal.
Privatisering
Nederland har gått enda mye lengre enn Sverige. De har rett og slett privatisert sykelønnsordningen og uføretrygden. Den nederlandske trygdeadministrasjonen har først og fremst en kontrollfunksjon.
– Nederlandske arbeidsgivere er gjort ansvarlige for å finansiere både sykelønnsordning og uføretrygd. Det er arbeidsgiverne som må sørge for å oppfylle kravene fra myndighetene om oppfølging av sykemeldte dersom arbeidstakere skal over fra sykelønn til uføretrygd, sier Grasdal.
Overlatt til seg selv
Omleggingen har hatt effekt. Nederland er nå under EU-snittet i andel nye uførepensjonerte per år. Men de tøffe nederlandske tiltakene har også sin pris.
– Det finnes en del mennesker med liten kompetanse og helseproblemer som blir presset både ut av arbeidsmarkedet og ikke blir forsørget av trygdesystemet. De må kanskje forsørges av familiemedlemmer, eller ty til sporadiske og dårlig betalte jobber. Dette er baksiden av å stramme inn ordningene, sier Astrid Grasdal til NTB.
Les også: Eliten er mindre villig til å gi ytelser til de svake
– Jeg liker ikke meg selv slik jeg er nå
(DN+)
Nesten et helt årskull med nedsatt arbeidsevne
(DN+)
Følg markedet på DN Investor
Siste episode av DNs podkast:
Vil én avgift snu opp ned på norsk flytrafikk til utlandet? Kan Martin Kolbergs engasjement dra ned prisen på Telenor og andre statseide selskaper? Og bør laksefesten på børsen bety mer oppdrett i norske fjorder?
- Anbefalt av DNtv:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.