Hissene Habre var fryktet i Tsjad, så mye at han ble kalt «Afrikas Pinochet». Mandag stilles eksdiktatoren for retten for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
– En drøm som har blitt til virkelighet, sier Abdourahmane Gaye om rettssaken.
Han er blant om lag 2.500 ofre som skal gi vitnesbyrd når saken starter.
For det har nemlig tatt 25 år å stille Tsjads tidligere diktator for retten. 72-åringen anklages av menneskerettsgrupper for drap på 40.000 mennesker da han styrte det sentralafrikanske landet fra 1982 til 1990.
– 25 års ventetid er nok, sier Clement Abaifouta Dokhot, presidenten av en støttegruppe for ofre for forbrytelser og politisk undertrykkelse i Tsjad.
– Slutten på marerittet
Rettssaken mandag kommer etter at ofre og menneskerettsgrupper har kjempet i årevis for å få stilt eksdiktatoren for retten i Senegal, hvor han har vært siden han ble avsatt i et kupp i 1990.
– Saken kommer til å markere slutten på våre mareritt. Vi har overvunnet mange rettslige, menneskelige og økonomiske hindre de siste årene, sier advokat Jacqueline Moudeina, som representerer flere av ofrene.
Etter å ha rømt til Senegal og levd som en fri mann i 22 år, ble Habre pågrepet i hovedstaden Dakar i 2013.
Historisk sak
I retten står eksdiktatoren tiltalt for forbrytelser mot menneskeheten, krigsforbrytelser og tortur.
Rettssaken kommer opp for en ny domstol Dakar. Domstolen er opprettet av Den afrikanske union, og rettssaken er ventet å ta rundt tre måneder.
Rettssaken er den første i verden hvor en domstol i ett land straffeforfølger en tidligere leder i et annet for angivelige menneskerettsbrudd, ifølge Human Rights Watch (HRW).
Anspent forhold til ICC
Saken kommer opp en måned etter at Sudans president Omar al-Bashir i Sør-Afrika kom seg unna en arrestordre utstedt av de Den internasjonale straffedomstolen (ICC).
Hendelsen ble nok en rift i forholdet mellom afrikanske regjeringer og ICC i Haag.
ICC ble ønsket velkommen av mange afrikanske regjeringer da den ble satt opp i 2002, men forholdet har kjølnet ettersom ICC bare har stilt afrikanere for retten.
– Dette er en mulighet for å vise at en afrikansk domstol kan gi rettferdighet for afrikanske ofre for forbrytelser i Afrika, sier Reed Brody i HRW.
– Det er en ting å klage over at afrikanske presidenter som begår misbruk, blir sendt til Haag. En annen ting er å vise at de kan bli straffeforfulgt og få en rettferdig rettssak her i Afrika.
Maner til maktkamp i Midtøsten
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
