Seniorøkonom Bjørn-Erik Orskaug tror hverken euroen eller eurosamarbeidet er spesielt truet av den vanskelige situasjonen i Hellas.
Finanskrisen er i ferd med å ebbe ut. Nå kommer regningen på bordet. Nasjoner verden over har tilsammen brukt mange tusen milliarder kroner for å forhindre en dyp og langvarig krise. Pengene har de skaffet ved å blant annet låne av velvillige investorer.
Nå er spørsmålet om de klarer å betale tilbake.
Rekken av nasjoner som har havnet i problemer etter krisen har etter hvert blitt lang. Først var det Island. Siden har de baltiske landene meldt seg på. For et par uker siden kom Dubai. Og denne uken var det Hellas som fikk verdens øyne rettet mot seg.
Investorene er langt fra like velvillige som tidligere. Renten på greske statspapirer gikk til himmels denne uken etter at kredittratingbyrået Fitch tok ned ratingen på den greske statsgjelden tirsdag. Konkurrentene Standard & Poor’s og Moody's har truet med å gjøre det samme.
I løpet av den siste uken steg renten på toårige greske statsobligasjoner med godt over ett prosentpoeng. Kollapsen i de greske statspapirene er den største noensinne i eurosamarbeidets historie.
Neste land ut?
Nå spør mange seg om hvilken nasjon som blir den neste i rekken. Spania, Irland, Portugal og Italia er alle blitt pekt på. Nasjoner som i likhet med Hellas en del av eurosamarbeidet.
Les også: Spania kan bli det neste Hellas og - Hvem skal dekke opp for myndighetene?
- Både Irland, og særlig Spania, er land hvor det ser ut til at det kan gå veldig lang tid før man klarer å hente seg inn igjen, sier seniorøkonom Bjørn-Erik Røhne Orskaug til DN.no.
Han mener likevel at hverken eurosamarbeidet eller euroen i seg selv er truet på noen måte.
- Det er en bekymring, men ikke noen tillitskrise, sier seniorøkonomen.
Denne uken har det kun vært mindre bevegelser i euroen mot de andre store valutaene.
Press
Orskaug peker på at det skal mye til før for eksempel Hellas velger å bryte samarbeidet eller at landet rett og slett blir kastet ut av eurosonen.
- Så langt har Hellas vært ganske slappe. De har ikke gjort stort. Men nå er presset blitt desto større, sier Orskaug.
Han viser til at både Europakommisjonen og Den europeiske sentralbanken ECB er blitt mye tydeligere på at Hellas har problemer. Samtidig opplever Hellas press fra markedene i form av at landet må betale langt høyere rente for å låne penger.
- Gitt det presset har Hellas signalisert at de skal komme med en plan på hvordan de skal få budsjettunderskuddet ned igjen på tre prosent av bnp, sier Orskaug.
EUs såkalte vekst- og stabilitetspakt forutsetter at eurosonens medlemsland ikke har et høyere underskudd enn tre prosent av bnp. Greske myndigheter jekket imidlertid opp sine prognoser for underskuddet i 2009 til 12,7 prosent av bnp etter valget i oktober, altså fire ganger mer enn det pakten forutsetter.
Les også: Gresk tragedie for oljefondet
Fredag var Hellas' statsminister George Papandreou i krisemøter med EU-partnerne i Brussel.
- Vi ber ikke om gaver eller tjenester. Vi vil holde våre forpliktelser. Det er ingen mulighet for at Hellas skal gå konkurs, sa Papandreou ifølge Bloomberg News.
Ifølge Dagens Næringsliv forsikret den greske statsministeren om at han er helt bestemt på å få kontroll over budsjettunderskuddene, og han har fått en utsatt frist til februar for å komme opp med en plan om å innfri kravene om maksimum tre prosent underskudd av bnp innen fire år.
Melder seg ut?
Valutastrateg Steve Barrow i den britiske banken Standard Chartered tror Hellas likevel kan komme til å melde seg ut av hele eurosamarbeidet.
- Land som Irland og Hellas er muligens ikke i stand til å komme seg ut av dagnes krise. Med rentekutt, nedskriving av valutaen og betydelig finanspolitisk støtte utenfor rekkevidde, kan mislighold og utmelding av eurosamarbeidet skje alt neste år, sier Barrow til Bloomberg News.
Seniorøkonom Orskaug i DnB Nor Markets tror at Hellas hadde skrevet ned valutaen for lenge siden om det ikke hadde vært for at landet er en del av eurosonen. Han viser til at det greske kostnadsnivået har økt med 17 prosent siden 2006, samtidig som landets eksterne gjeld, som inkluderer både privat og offentlig gjeld, er på rundt 150 prosent av bnp.
- Hadde ikke Hellas vært med i eurosonen hadde man antagelig devaluert for lengst, vurdert å misligholde og kanskje også inflatere seg ut av gjelden, sier Orskaug.
Euroen erstattet drakmer i Hellas 1. januar 2001.
- Mye taler imot
Han mener det likevel er mye som taler imot en eventuell utmeldelse av eurosamarbeidet.
- Man kan tenke seg at de bestemmer seg for at det ikke er verdt det; at de må ta for store grep på de innenlandske statsfinansene, at konkurransekraften er for svekket til at det er verdt å fortsette å være med i eurosonen, sier Orskaug.
- Men mye taler imot, fortsetter han.
Orskaug peker på at det ikke vil være en spesielt populær avgjørelse.
- Man kan komme til å bli sanksjonert av fellesmarkedet fordi man jukser seg til økt konkurranseevne. Og når du melder deg ut av eurosonen melder du deg mer eller mindre ut av det europeiske fellesskapet. Du rykker ned en divisjon, fastslår DnB Nor-økonomen.
Han peker også på at det rent praktisk vil være store kostnader knyttet til et bytte av valuta.
- Man klarte det den andre veien, og det går sikkert bra å gjøre det denne veien også. Men det blir dyrt, sier Orskaug.
- Dårlig deal
Samtidig kan en utmeldelse og mislighold av statsgjelden gi katastrofale konsekvenser for det greske banksystemet. De er avhengig av kredittkvaliteten på greske statspapirer når de skal hente funding.
- Hellas må beholde kredittratingen slik at bankene ikke står i fare for å stå uten funding. Står de uten funding må staten på banen. Og det har ikke staten råd til, sier Orskaug.
- Å melde seg ut av eurosamarbeidet er en dårlig deal for Hellas, konkluderer Orskaug.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.