Den tyske staten klarte bare å hente inn litt over halvparten av de seks milliarder euroene som den opprinnelig ønsket å låne onsdag.
Fiaskoen ble av flere makredsaktører forklart med at renten var lav, og at det ikke nødvendigvis er frykt for at Tyskland kommer til å misligholder gjelden, som førte til at mange investorer holdt seg unna. I markedet for statsobligasjoner, som typisk består av store institusjonelle investorer som banker og vårt eget oljefond, kan nok en rente på under to prosent i ti år fremover fortone seg som lite attraktivt.
Mange spørsmål
Men renten på tysk statsgjeld som omsettes i annenhåndsmarkedet stiger videre torsdag. Etter en oppgang på rundt 15 basispunkter onsdag, stiger tiåringen ytterligere ti punkter til 2,24 prosent torsdag, ifølge Bloomberg News. Det er 100 basispunkter i ett prosentpoeng.
«Det er fristende å lure på om vi også ser en startende tvil om kredittverdigheten til Tyskland. Det store spørsmålet er i hvilken grad den tyske staten blir stående ansvarlig hvis et eller flere euroland misligholder gjelden», skriver sjefanalytiker Erik Bruce i morgenrapporten fra Nordea Markets torsdag.
Valutastrateg Richard Falkenhäll i SEB sitter også med mange spørsmål etter den mislykkede auksjonen.
«Selv om det er vanskelig å dra altfor vidtrekkende konklusjoner fra et enkelt emisjonsutfall, fører gårsdagens mislykkede auksjon til en rekke spørsmål om fremtiden. Blant annet om at dersom Tyskland ikke klarer å få kjøpere, hvordan skal da andre euroland og EFSF få finansiering fremover», spør valutastrateg Richard Falkenhäll i morgenrapporten fra SEB torsdag.
Han lurer også på om Tysklands sterke engasjement for eurosamarbeidet dempes når de opplever at også landets egne lånekostnader begynner å stige.
«Det er derfor vanskelig å se helt bort fra at det ikke var en tilfeldighet at den mislykkede emisjonen inntraff samme dag som EU-kommisjonen valgte å presentere et mer konkret forslag om felles finansiering for samtlige euroland, i form av euroobligasjoner», skriver Falkenhäll.
Må garantere for resten
EU-kommisjonens president Jose Manuel Barroso la onsdag frem et forslag om å innføre såkalte euroobligasjoner, der de rike landene i eurosamarbeidet på sett og vis garanterer, helt eller delvis, for de fattige landenes lån. Tyskland er imidlertid ikke spesielt begeistret for planen.
Selv om forbundskansler Angela Merkel ikke utelukker euroobligasjoner på lengre sikt, mener hun det først kan gjennomføres dersom eurosamarbeidet innfører mer rigide budsjettregler og mer overstatlig innflytelse over medlemslandenes budsjettprosesser.
I finansmarkedene ser det imidlertid ut til at investorene mener Tyskland blir nødt til å ta på seg en stadig mer aktiv rolle i redningsaksjonen for de mest gjeldstyngede landene. Prisen på forsikring mot tysk mislighold av statsgjelden har steget, det samme har rentene på tysk statsgjeld i annenhåndsmarkedet.
Svekket tillit
Sjeføkonom Knut Anton Mork i Handelsbanken Capital Markets mener renteoppgangen viser at markedet nå har mindre tillit til den tyske staten.
«Det ser stygt ut til at dette skyldes svekket tillit også til tyske finanser, ut fra forventning om at Tyskland må bære alle eurosonens byrder når det kommer til stykket», skriver Mork i morgenrapporten fra Handelsbanken torsdag.
Selv om forsikringspremien fortsatt er på et lavt nivå, steg prisen på forsikring mot tysk mislighold av statsgjelden markert i løpet av onsdagens handel.
Torsdag faller den noe tilbake, men ifølge CMA Vision indikerer forsikringskontraktene (CDS-er) at investorene nå mener det er en sannsynlighet på 9 prosent for at Tyskland vil misligholde statsgjelden. Til sammenligning mener markedet det er rundt fire prosents sannsynlighet for at Norge misligholder statsgjelden.
Den mislykkede aksjonen onsdag førte også til utslag i valutamarkedet. Torsdag styrkes euroen riktignok noe mot dollaren, men over de siste to dagene har svekkelsen vært på nærmere én prosent.
«Igår så vi også ren kapitalflyt ut av euroområdet, noe som medførte at euroen svekket seg kraftig mot dollaren. Så langt har porteføljeendringene vært mellom ulike euroland og derfor gitt begrenset effekt på vekslingskursen. Risikoen er imidlertid stor for at den nåværende utviklingen eskalerer ytterligere med en fortsatt svakere euro som konsekvens», skriver Falkenhäll i morgenrapporten fra SEB.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.