Fredag var det nye kraftige sammenstøt mellom demonstranter og politi i Aten under nok en stor demonstrasjon mot tøffe sparetiltak. Greske fagforeninger sparket i gang en 48-timers generalstreik i protest mot innstrammingene. Mye av frustrasjonen retter seg mot EU, særlig Tyskland.
– Det har de siste månedene vært økende sinne mot EU og liten appetitt for selvkritikk. All skyld blir lagt på andre, sier Thanos Dokos i tankesmia ELIAMEP i Aten til NTB.
Fredag truet Hellas' største politifagforening med å utstede arrestordrer mot tjenestemenn i EU og Det internasjonale pengefondet (IMF) på grunn av de tøffe nedskjæringskravene.
Ikke overraskende
Samtidig stadfester en fersk måling at det i Tyskland er liten tiltro til den greske regjeringen. I en spørreundersøkelse svarer kun 27 prosent at de tror grekerne for alvor vil forsøke å gjennomføre sparetiltakene de lover. Hele 66 prosent tviler på de greske løftene, ifølge undersøkelsen gjort for TV-kanalen ZDR.
Også blant EU-lederne er mistroen til Hellas svært stor. EU stoler ikke på at vedtakene blir iverksatt etter at Hellas har utsatt tidligere reformer i flere år. Eurogruppens finansministre utsatte derfor beslutningen om en ny krisepakke til Hellas til onsdag.
– Mistroen er ikke overraskende. Greske regjeringer har dratt føttene etter seg og somlet med gjennomføring av lovede reformer, sier Dokos i ELIAMEP.
Lite skjedd
Han peker på at skatteunndragelser fortsatt er et enormt problem, og at regjeringen heller ikke har åpnet opp for mer konkurranse i hittil beskyttede yrker.
– Svært lite har skjedd. Og det som har skjedd, har vært halvhjertet. Vi har ikke klart å sende et signal om at vi tar dette alvorlig, sier Dokos videre.
Den greske regjeringen har heller ikke klart å legge ned statlige etater det ikke lenger er bruk for, eller satt i verk tiltak for å tiltrekke utenlandske investorer, ifølge Dokos.
– I tillegg har ikke regjeringen kommet i gang med privatisering av offentlige selskaper. Det er vanskelig, men de burde ha klart ett selskap i det minste.
Ifølge Financial Times har eurolederne nå varslet at de vil gripe inn kraftigere for å sikre en bedre skatteinnkreving og fortgang i salg av statlige selskaper.
Trukket seg
Før EU kan godkjenne den nye redningspakken, må Hellas innfri tre krav: Nasjonalforsamlingen må søndag godta innstrammingene som ble vedtatt torsdag, regjeringen må redusere budsjettunderskuddet for i år med 300 millioner euro, og de greske partilederne må gi garantier for at vedtakene gjennomføres.
Fredag kunngjorde regjeringspartiet LAOS, som er langt ute på høyresiden, at det ikke kommer til å stemme for ytterligere kutt for å redusere budsjettunderskuddet.
– Det er ikke godt å si hva som kommer til å skje. Flere folkevalgte har trukket seg i dag, og andre sier de vil stemme nei. Jeg tror likevel tiltakene passerer, sier Dokos til NTB.
Han tror også Antonio Samaras fra de konservative kommer til å gi etter og gi en skriftlig garanti for å gjennomføre tiltakene.
Konkurs
Hellas har desperat behov for krisepakken på 130 milliarder euro for å unngå statsbankerott i løpet av få uker når store lån forfaller. Lånene forfaller 20 mars, og tjenestemenn sier en avtale må være på plass onsdag for at det skal være tilstrekkelig med tid for å hindre konkurs.
En avtale innebærer også enighet med private investorer om nedskriving av gresk gjeld. Investorene må ta et tap på minst 50 prosent, noe som skal senke Hellas' statsgjeld med rundt 100 milliarder euro. Ifølge tjenestemenn skal partene være svært nær en avtale.
Men spørsmålet stadig flere stiller, er om en nedskriving på 100 milliarder euro og nytt kriselån på 130 milliarder er tilstrekkelig til å redde den greske økonomien. (©NTB)
Les også:
<b>Gresk støtteparti: - Kan ikke stemme for hjelpepakken </b>
Euroministrene holder Hellas på vent
Opprør, kaos og ekstremisme ligger i luften
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.