Debatten omkring risiko og transparens i børsnoterte fond, såkalte exchange traded funds eller ETFer, har rast i Europa, og kanskje spesielt i Storbritannia. Der har enkelte sågar tatt til orde for at de mer risikable fondene, som syntestiske ETFer, bør utelukkes for ikke-profesjonelle investorer.
Samtidig har britiske reguleringsmyndigheter uttrykt bekymring for systemrisikoen.
UBS har påført produktet skade
Debatten fikk ny aktualitet da det ble kjent at traderen som påførte den sveitsiske storbanken UBS et tap på 2,3 milliarder dollar, over 13 milliarder kroner med dagens kurser, ledet bankens virksomhet innen børsnoterte fond, og at tapene skrev seg fra handel med disse.
- Bildet av ETFer har tatt skade, men fra et fonds ståsted er ETFer fremdeles de mest transparente produktene i bransjen, sier analysesjef Detlef Glow i det Frankfurt-baserte fondsanalyse-selskapet Lipper til Financial Times fredag.
Han mener investorene har vært for hastig til å sky unna det som tidligere har vært ansett som svært nyttige investeringsverktøy. De er fortsatt en meget effektiv måte å få markedseksponering til en lav pris, ifølge ham.
Kritisk
Fondsforvalter og toppsjef Terry Smith i meglerhuset Tullett Prebon er svært kritisk til børsnoterte fond, og mener UBS-skandalen beviser at folk ikke vet hva de holder på med.
- ETFer blir med sikkerhet feilsolgt til privatmarkedet og risikoen som påtas ved å drive, sette sammen, handle og forvalte dem er ikke tilstrekkelig forstått, sier Smith til FT.
Ikke produktets feil
Tilhengere av ETF-markedet påpeker imidlertid at skylden for UBS' tap ligger hos banken, og til syvende og sist hos den ansatte som var involvert i den uautoriserte handelen, ikke produktet.
Direktør Ben Johnson, direktør i analyseselskapet Morningstar, mener episoden har satt risikokontroll hos UBS i søkelyset, ikke risiko spesifikt for ETFer. Torsdag ble det kjent at bankens sjef for risikokontroll gikk av etter mindre enn et år i jobben.
- Hendelsen skjedde ut i fra en risiko som ikke var relatert til ett enkelt finansielt instrument. En dårlig handel ble gjort, rett og slett, sier han til FT.
Risiko og motpartsrisiko
En ETF kan være en kurv av aksjer, obligasjoner, råvarer eller andre finansielle plasseringer som eiendom og valuta, og speiler de underliggende eiendelene og utviklingen i disse. Fysiske ETFer eier eiendelene (aktiva) direkte, mens syntetiske ETFer er finansielle instrumenter som kun speiler de underliggende eiendelene, og som gjerne er belånt (giret) flere ganger, hvilket øker både risiko og avkastningsmulighetene.
Kritikerne av syntetiske ETFer har også påpekt risikoen for at tilbyderne av de finansielle instrumentene som speiler de underliggende eiendelene, typisk en finansinstitusjon, ikke lenger skal kunne garantere for disse ved en eventuell kredittkrise. Såkalt motpartsrisiko.
ETFer ble først lansert i Canada i 1989 som et ukomplisert produkt med lave kostnader og høy grad av transparens.
I Norge har populariteten vært størst for børsfond som speiler utviklingen til hovedindeksen på Oslo Børs. De største tilbyderne er DNB og Handelsbanken, som tilbyr børsfond som satser på oppgang eller fall i hovedindeksen med inntil tre ganger giring.
Den største tilbyderen i Europa er Blackrocks iShares med 33,2 prosent markedsandel og 99,8 milliarder dollar under forvaltning. Det norske oljefondet, Statens pensjonsfond Utland, eier 7,5 prosent av Blackrock.
Nummer to og tre på listen er db x-trackers og Lyxor Asset Management med henholdsvis 14,7 og 12,6 prosent av markedet, ifølge FT.
Les også:
Derfor flykter investorene fra risikofond
UBS tupper ut risikosjefen
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.