Hvis du tror at den typiske Mercedes-Benz-kunden i Norge er en tjukkas som nærmer seg pensjonsalderen, har forgylt klokke og ditto smykke samt en lommebok med et usunt høyt blodtrykk som mer enn gjerne åpnes for en fet flåte som aller helst heter E-klasse eller noe slikt – ja, da tar du skammelig feil.
Mercedes' desidert største salgssuksess i Norge er nemlig den langt mer moderate og tilforlatelig familievennlige forhjulstrekkeren B-klasse. Nesten hver tredje nye Mercedes personbil i Norge er nemlig en B-klasse, og det to år etter at den ble lansert.
Hva er det som ligger bak det gode salget? Har vi rett og slett med en bra bil å gjøre?
Så enkelt er det ikke, men langt på vei kan man kjapt konkludere med at svært mange vil få sine bilbehov dekket ved å kjøpe en B-klasse. Bilen er nemlig bra å kjøre, har fleksible og gode plassløsninger, samtidig som det tross alt er en Mercedes.
Designet på Mercedes B-klasse er ikke særlig inspirerende, hverken på utsiden eller innsiden. Eksteriøret er til forveksling likt en SsangYong Kyron, noe som slett ikke er bra. Den ser litt ut som en dårlig hevet gjærbakst, men har likevel noen linjer som trekker inntrykket opp. Sammenlignet med en Ford S-Max, som ikke ser ut som en traurig mpv (multi purpose vehicle), ser imidlertid B-klasse nettopp ut som en noe traurig MPV.
Interiøret er nøkternt, men av bra kvalitet. Her er designet så langt unna glorete tivoli som man kan komme, samtidig som det streng tatt er like kjedelig som en Volkswagen Touran. Men i god tysk tradisjon, så fungerer det.
I B-klasse har man mulighet til å velge en trinnløs automatisk girkasse. Sammenlignet med en konvensjonell automatkasse trenger man litt tilvenning for å kjøre bilen. I bruk kjennes det ut som det er en veldig rund og uformelig girkasse, men den gjør jobben eksemplarisk.
Tvangsgirer man bilen manuelt, sjalter den overraskende kjapt, og også her er det godkjent.
Understyring er gjerne ikke et fremmedord på biler med forhjulstrekk, der Saab og Opels sportsmodeller er grelle eksempler. Presser man B-klasse, har den en tendens til å gå rett frem når man egentlig vil svinge. Dette merkes spesielt hvis det er noe som helst i veien med friksjonen på underlaget. Men med tanke på B-klassens nære slektskap til A-klasse kan vel understyring kanskje bare være en fordel. A-klasse hadde som kjent et problem med at den ikke understyrte nok, men at den heller fant det lurt å velte rundt ved kvikke manøvrer.
Prisen på DNs testbil gjør den ikke til en billig affære. Man kunne kanskje også forvente seg at detaljer som navigasjon og ikke minst muligheter for tilkobling av mp3-spiller ville være med i en bil til 430.000 kroner. Testbilen hadde ekstrautstyr for 120.000 kroner, noe som kan virke absurd. Her må man virkelig betale for det som på andre biler kan være standardutstyr.
I så måte er det mange konkurrenter som kan tilby gunstigere løsninger, som også kan inkludere syv seter. For konkurransen i denne klassen er stor, og med biler som spesielt den noe større Ford S-Max, men også Citroën C4 Picasso, og de noe tilårskomne Opel Zafira og Volkswagen Touran, kan den noe kostbare Mercedesen møte utfordringer. Men B-klasse holder seg godt, og faktisk kan denne Mercedesen konkurrere med mange suv-er. Hvis man ser bort fra firehjulstrekk og bakkekl#229, har B-klasse mange av de samme fortrinnene som en høy firehjulsdreven bil.