Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken avsluttet årsmøtet i Peru i helgen. Aktivister har demonstrert under møtene i Peru og oppfordret «imperialister» til å reise hjem.
IMFs toppsjef, Christine Lagarde, mener de demonstrerer mot en organisasjon fra en tidligere tid.
– Verden har endret seg og IMF har endret seg med den. Dette er ikke det gamle Latin-Amerika og heller ikke gamle IMF. Nå består det av samarbeid og partnerskap, sa hun.
Frykter nye sjokk
Det er stormaktenes økonomiske politikk og konsekvensene dette vil ha på resten av verden som har vært hovedtema under årets toppmøter. IMF har advart den amerikanske sentralbanken mot å sette opp renten for tidlig.
«I mange industriland er den største risikoen fortsatt en svekkelse av den allerede lave veksten. Dette må støttes opp av en fortsatt løs pengepolitikk og forbedret finansiell stabilitet», advarer IMF.
Bistandsorganisasjonen frykter at de skjøre fremvoksende markedene vil bli hardt rammet hvis det går mot en renteøkning i USA og påfølgende kapitalflukt fra land i Asia, Sør-Amerika og Afrika. Valutaene i fremvoksende land har svekket seg kraftig i år.
Deutsche Bank er blant de globale finansinstitusjonene som har lyttet ekstra godt på advarslene fra IMF de siste dagene.
«Vi ser at IMF har advart om at nye sjokk kan oppstå i industriland eller fremstående markeder. Dette, kombinert med uløste systematiske svakheter, kan føre til forstyrrelser i verdens verdipapirmarkeder. En plutselig likviditetstørke innenfor flere investeringsområder kan utløse et tillitssjokk», skriver Deutsche Bank.
Tredje fase
Noen av verdens fremste eksperter på internasjonal økonomi har kommet med advarsler de siste månedene. De frykter at finanskrisen som startet i USA i 2008 var første fase, deretter kom problemene i europeiske land i 2011 før den fremvoksende økonomien nå er på vei inn i uføret.
«Selv om ingen finanskriser er like, har de en tendens til å dele noen avslørende trekk: en betydelig nedgang i den økonomiske veksten og eksporten, boblene avtar i størrelse, det er voksende budsjettunderskudd, økt gjeld og reversering i kapitalstrømmen. I varierende grad viser fremvoksende økonomier disse trendene nå», skriver professor Carmen Reinhart ved International Financial System ved Kennedy School of Government på Harvard University i helgeutgaven av Australian Financial Review.
Skjulte gjeldsbomber
Ifølge Reinhart er det store, skjulte gjeldsbomber i fremvoksende land som myndighetene ikke er oppmerksomme på. Dette kan føre til at den nåværende krisen kan utvikle seg til å bli en katastrofe.
Det er ikke første gang dette skjer. Under den meksikanske pesokrisen for 20 år siden hadde private banker fjernet eksponeringen mot valutalån fra regnskapene.
Hun stiller spørsmål ved hvor store lån Kina har gitt rundt om i verden det siste tiåret. De fleste beløpene fra kinesiske bistandsbanker er ikke innrapportert til Bank for International Settlements.
Det er kjent at Kina har gitt støtte til vennligsinnede råvareproduserende land i Latin-Amerika, Afrika og Asia i mange år. Fra 2009 til 2014 skal Kina ha gitt lån tilsvarende 18 prosent av Venezuelas bruttonasjonalprodukt, ifølge Reinhart.
«Selv om det kan virke som at gjelden hos fremvoksende markeder er moderat i historisk sammenheng, virker det sannsynlig at den er undervurdert – kanskje med en høy margin», advarer Harvard-professoren.
Les også:
- De gode tidene er over
Les hele avisen(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.