- Russland har gått fra partner til motstander. Dette krever diplomati som inneholder pressmidler og eventuelt trusler, sammen med åpenhet for samarbeid, sier professor Janne Haaland Matlary til NTB.
Hun mener Russland må avskrekkes fra å manipulere militært i NATO-land som Litauen, Latvia og Estland.
Halvannen uke før NATO-toppmøtet i Wales, hvor Jens Stoltenberg formelt velges til alliansens nye sjef, raser krigen i Øst-Ukraina videre. NATO anklager Russland for å støtte de prorussiske kreftene som kjemper mot Ukrainas nye, provestlige makthavere, noe Russland avviser.
Analytikerne er enige om at forholdet mellom NATO og Russland ikke har vært dårligere på 20 år, og Stoltenberg overtar 1. oktober som generalsekretær på et kritisk tidspunkt.
Smertegrense
På toppmøtet er NATO nødt til å finne ut hvordan alliansen skal håndtere Russland og krisen i Ukraina, hvor alliansen støttet de provestlige omveltningene i vinter.
Men det er ingen enkel oppgave, all den tid medlemslandenes meninger er delte, og analytikere og tjenestemenn blankt avviser et direkte, militært engasjement for NATO i Ukraina.
- Vesten er allerede i ferd med å nå en smertegrense for hva den kan gjøre uten å havne i en alvorlig konfrontasjon med Russland, sier førsteamanuensis Samuel Charap ved International Institute for Strategic Studies.
Han tror det kan komme noen nye sanksjoner og støtte til ukrainerne, men ser ikke for seg at USA kan gjøre noe særlig mer enn det.
Vesten har allerede satt i verk flere runder med sanksjoner og økonomisk press, tilsynelatende uten at Russland har endret kurs i Ukraina.
Flere muligheter
Amerikanske tjenestemenn som ber om å få være anonyme, skisserer overfor nyhetsbyrået Reuters samtidig flere mulige reaksjoner fra Vesten. Å stenge Russland ute fra internasjonale sammenhenger skal være en mulighet. Landet er allerede uønsket i G8-sammenheng, men NATO har alt frosset sitt samarbeid med Russland.
Hardere sanksjoner som rammer Russlands økonomi, er en annen mulighet, men heller ikke noe NATO kan gjøre for egen regning.
Derimot kan alliansen trappe opp sitt nærvær i Baltikum og Polen, slik disse landene krever. Nøyaktig hvordan det skal skje, er uvisst.
- Konkret må NATO øve og være til stede i Øst-Europa. Dette vil anses som provokasjoner fra russisk side, men NATO kan ikke godta dette, det er et spill, sier Matlary.
Hun understreker at NATOs rolle er militær og oppgaven effektiv avskrekking, og mener NATO må «vise Russland at hardt møtes med hardt».
Splittet
Matlary sier det utvilsomt er et splittet NATO Stoltenberg overtar.
Én gruppe NATO-land, med Baltikum, Polen, USA og Storbritannia, mener alliansen må reagere hardere på Russlands fremferd i Ukraina.
Men i en annen gruppe finnes land som Tyskland, Frankrike, Spania og Italia. De vil ha en mildere reaksjon og ønsker kanskje heller ikke å bruke mer penger på NATO.
- NATO er splittet allerede i to slike grupper, sier Matlary, som mener dagens krise i Ukraina forsterker bildet.
Sterke krefter både på den politiske venstresiden og i næringslivet, blant annet i Tyskland, mener konfrontasjonen med Russland må begrenses, kanskje ved et NATO-løfte om at Ukraina aldri blir tatt opp som medlem.
- Jeg frykter at Tyskland er villig til å love dette, sier Matlary, som imidlertid er helt klar på at Russland ikke kan få et slikt «veto» mot ytterligere NATO-utvidelser.
- Russlands mål er å få til et slikt veto, men da har realpolitikken seiret over demokratiets rett til suveren selvbestemmelse, konstaterer statsviteren. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.