– Problemet med de østlige delene av Ukraina er at de er avhengig av økonomisk støtte fra Russland. De ønsker ikke å bryte det nære forholdet med russerne. Det er en fare for oppløsning, men jeg håper at vi klarer å holde sammen, sier Vladimir Pabot (31) fra Kiev.
Han jobber som selvstendig næringsdrivende, men har tatt seg fri for å delta i den sivile «politistyrken». De kontrollerer trafikken inn til hovedstaden fra flyplassen Borispil. Rett over veien for Pabot står det vanlige politiet foran en gammel Lada med det ukrainske flagget vaiende i vinden.
Krim-konflikt
De siste dagene har det vært demonstrasjoner og markeringer flere steder i øst og sør, med støtte både til Ukraina og Russland. Igår barket demonstrantene sammen foran parlamentet i Simferopol, hovedstaden i den selvstyrte ukrainske republikken Krim.
På den ene siden sto ukrainere og krimtatarer, som støtter de nye kostene i Kiev. På den andre etniske russere, som ønsker tettere tilknytning til Russland. Enkelte vil også at Krim igjen blir en del av Russland, og Moskva har de siste årene rundhåndet delt ut russisk statsborgerskap til etniske russere på Krim.
Frykten er at volden sprer seg til steder som Krim.
– Jeg mistet en kamerat i demonstrasjonene forrige uke. Han døde, bare 19 år gammel, sier Liza Skotsjir (17) fra Kiev.
Hun står i skogholtet ved utfartsåren til Kiev sammen med en gjeng fra det såkalte sivile «politiet», som samarbeider med politiet om å holde ro og orden. I vintersola sitter to av hennes kompiser rundt bålet og spiller kort mens russisk rap dundrer ifra høyttalerne i skoghjørnet rett ved.
– Under opptøyene føltes det virkelig som om vi var i en borgerkrig. Det var en konflikt mellom de som støttet myndighetene og demonstrantene. Situasjonen var veldig ustabil, og det var skremmende å se hvor fiendtlig mange ble mot hverandre bare her i Kiev, sier Nikolaj Karustin (31).
Frykter sammenbrudd
Ukrainas midlertidige president Oleksandr Turtsjinov og parlamentet satt igår noen steinkast unna, travelt opptatt med å finne en ny statsminister og en fungerende regjering. Turtsjinov er smertelig klar over faren for at regioner i øst og sør bryter med Kiev.
– Separatisme er en alvorlig trusel, sa Turtsjinov tidligere denne uken.
Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik deler denne frykten.
– Det er en stor fare for at landet splittes i en østlig og vestlig del. De nærmeste dagene og ukene blir avgjørende for om et nytt lederskap klarer å holde landet samlet, sier Bondevik til DN, på vei til en Balkan-konferanse i Makedonia.
Russisk rasling
Kreml har alt advart Vesten mot å blande seg inn, og statsminister Dmitrij Medvedjev har understreket at russiske interesser og russiske borgere i Ukraina er truet. Utenriksminister Sergej Lavrov forsikret tidligere denne uken at Russland ikke vil intervenere, men ingen tror Russland bare vil sitte stille og se på.
President Vladimir Putin beordret igår en stor militærøvelse, og styrkene i det vestlige militærdistriktet ble satt i full beredskap fra igår ettermiddag, ifølge forsvarsminister Sergej Sjojgu. Det vestlige militærdistriktet grenser til Ukraina, og øvelsen kan knapt tolkes som noe annet enn en advarsel til de nye myndighetene i Ukraina. Selv om Sjojgu ikke nevnte Ukraina med et eneste ord.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.