Mørke øyne bak en smal luke i Fairfax fengsel utenfor Washington D. C:
– Jeg savner familien min. Jeg kan ikke vente til å se dem igjen.
Abdul Kamara skal sone en straff på seks og et halvt år for ran. Han har knapt begynt soningen.
– Jeg prøver å lære av mine feil, slik at jeg kan komme ut som et bedre menneske, sier 22-åringen.
Han sier han drømmer om å begynne å studere etter soning.
Lover mildere straffer
Antall innsatte i amerikanske fengsler har eksplodert. Ingen land i verden fengsler flere enn USA, hvor over 2,2 millioner sitter bak lås og slå.
Nå sier regjeringen stopp. Justisminister Eric Holder lovet i forrige uke å senke straffenivået.
Det er særlig kampen mot narkotika som har ført til at flere enn én av 100 er fengslet, en femdobling på 30 år.
Kostnadene er skyhøye. I 2010 kom regningen på et halvt norsk statsbudsjett.
– For mange amerikanere sitter i fengsel, for mange innsatte sitter for lenge og uten noen god grunn. Den utbredte fengslingen på føderalt, statlig og lokalt nivå er ineffektiv og ikke bærekraftig, sa Holder.
Fullt hus
1238 av dem sitter her i Fairfax fengsel i Virginia.
De får ikke dagpenger, må betale for legebesøk og medisiner, og kan bli satt til å luke bed og klippe gress i byens parker.
Avdelinger bygget for ti fanger huser i dag 20. Det er varmt, klamt og trangt.
I underetasjen ligger isolatavdelingen, med celler på fem-seks kvadratmeter.
Her tilbringer fangene 23 timer i døgnet. Maten serveres gjennom en luke.
Enkelte fanger nektes vanlig mat som straff for dårlig oppførsel. I stedet får de «Nutraloaf», en smakløs konsistens som ser ut som kjøttpudding. Bruken er så kontroversiell, at det har ført til sultestreiker og rettssaker.
– Den inneholder tilstrekkelig næring, men ryktet går fort blant de innsatte. De endrer oppførsel når de settes på pudding, sier fengselsoffiser Steve Erbert.
Tjener på fengsler
En rekke private firmaer tjener godt på den eksplosive veksten i amerikanske fengsler.
Aramark er USAs største leverandør av mat og klær til fengsler og andre offentlige institusjoner. Konsernet omsatte i 2011 for 80 milliarder kroner.
– Vi merket økt pågang under finanskrisen. Offentlige aktører ville spare penger, og vendte seg til profesjonelle leverandører som oss, sier markedsføringssjef Tim Hickey.
Goldman Sachs er blant selskapets største eiere. Den mektige investeringsbanken er en pioneer i fengselsindustrien.
I 2012 satset banken 60 millioner kroner på et fengselsprogram for ungdom i New York, hvor bankens avkastning avhenger av fangenes tilbakefallsrate.
Selvsagt! Selvsagt er det tøft å være her John Won, innsatt
Dersom programmet bidrar til å senke tilbakefallsraten med ti prosent, får banken hele beløpet tilbake.
Synker raten mer, kan banken tjene inntil 12 millioner kroner på investeringen sin. Prøveprosjektet kan bli innført i større skala dersom det lykkes.
Aramark, som er en av de eldste aktørene i markedet, gjør mer enn bare å selge fengselsmat. Det har også utviklet produkter som kan skape nye inntektsstrømmer. Innsatte kan handle «høykvalitets restaurantaktig» mat i helgene, mens pårørende kan kjøpe «goody bags» til den innsatte på nett.
«Det kan være et verdifullt verktøy for å styre innsattes oppførsel og motvirke krympede budsjetter», heter det i reklamen. «Fundamentalt galt»
Samtidig driver private aktører stadig flere fengsler. I enkelte delstater sitter over halvparten av de innsatte i profittdrevne institusjoner, ifølge nettstedet Propublica.
Den største aktøren er Corrections Corporations of America, som eier og driver 66 fengsler med tilsammen 91.000 plasser. I 2011 omsatte selskapet for over ti milliarder kroner.
Marc Mauer, som leder den ideelle organisasjonen The Sentencing Project i Washington D.C., spør seg om man kan snakke om et fengselsindustrielt kompleks i USA.
– På mange områder er fengsels- og militærindustrien lik, men fengselsindustrien er ikke like avhengig av å bruke penger på lobbying for å vinne frem. Det trenger den ikke, sier Mauer.
Han mener den kraftige økningen i antall innsatte er politisk motivert. Krimraten i samfunnet har falt, mens antallet fengslede er økt.
– USA har verdens største fengselsbefolkning. Det er svært nedslående. Vi liker å betrakte oss som et rikt, demokratisk land med et sterkt sivilsamfunn, men noe er fundamentalt galt når det kommer til fengselssystemet, sier Mauer.
– Hvorfor er det blitt sånn?
– Alle er enig om at kriminalitet er et problem i USA. Men mange politikere bruker fryktbasert retorikk for å bli valgt. Å være «tough on crime» kan vinne valg. Det er ikke nødvendigvis blitt mer kriminalitet som sådan, men politikerne straffer den mye hardere enn før, sier Mauer.
Kan få mildere straff
Mildere straffereaksjoner på narkotikaforbrytelser, som er en hovedforkl#229 til den kraftige veksten, er blant tiltakene som Obama-regjeringen nå vurderer.
I dag dømmes førstegangsovertredere til minimum fem år i fengsel for besittelse av inntil fem gram crack. Er de del av en gjeng, øker straffen til minst 20 år.
– Justisministeren sender viktige signaler, men det er vanskelig å se de praktiske implikasjonene. Tiltakene vil gjelde føderale fengsel, men de fleste sitter i statlige institusjoner, sier Mauer.
Kun ti prosent av fangene sitter i føderale fengsel. Hovedtyngden sitter i delstatlige institusjoner, som ikke vil bli berørt av en endring.
Medregnet prøveløslatte soner i dag syv millioner amerikanere en form for straff.
Gruppen er klasse- og rasedelt. En sort mann har 32 prosent sjanse for å havne i fengsel i løpet av sin levetid, mens tallet for hvite er seks prosent.
– Dette har betydning langt utover den enkelte fange. Hele lokalsamfunn rammes. I mange fattige bydeler med minoritetsbefolkning er det å havne i fengsel nærmest blitt noe man må regne med, mener Mauer.
Tilbake i Fairfax fengsel. John Won har sittet her i en uke. Han aner ikke når han vil slippe ut.
Den spinkle 22-åringen deler celle med en påstått knivmorder, en væpnet raner og et gjengmedlem.
Han våkner grytidlig, pusser tennene, spiser frokost. Prøver å lese. Sove. Holde hodet lavt.
– Selvsagt! sier han provosert.
– Selvsagt er det tøft å være her.
Han rister oppgitt på hodet, reiser seg, og går.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.