USAs finansdepartement er i gang med å lage en kriseplan om hvordan landet skal styres om ikke Kongressen blir enig om en avtale om å heve gjeldstaket innen fristen 2. august.

Planen går ut på hvilke utgifter som skal prioriteres og hvilke regninger som skal betales om USA ikke kan fortsette å låne penger for å finansiere budsjettet, sier talsmann for Det hvite hus, Jay Carney.

Carney ville ikke gi flere detaljer om arbeidet, og han ville heller ikke si noe om hvilke utgifter som blir betalt og hvilke som ikke blir betalt.

Håpet lever
I stedet sa han at han har tillit til at Kongressen til slutt vil komme til en løsning slik at gjeldstaket kan heves.

– Fordi konsekvensene er så store, og fordi det amerikanske folk så tydelig ønsker en løsning, har jeg tillit til at Kongressen klarer å finne det nødvendige kompromisset.

USA låner rundt 125 milliarder dollar i måneden for å finansiere et underskudd som år om annet ligger på omkring 1.500 milliarder dollar.

I august kommer er statens inntekter beregnet å være på 172 milliarder dollar, mens planlagte utlegg er 306 milliarder dollar.

Om ikke USA lenger kan låne penger til å finansiere underskuddet, må utgiftene dermed reduseres med 45 prosent.

Må velge
Blant regninger som må dekkes i august, er 49 milliarder dollar i pensjoner, 50 milliarder til helse, 13 milliarder i arbeidsledighetstrygd og 14 milliarder i lønninger til statsansatte, foruten 29 milliarder til renter på statsgjelda.

Uten mulighet til å låne må myndighetene velge hvilke utgifter som skal prioriteres. De fleste eksperter regner med at renter på statsgjelda står øverst på listen, slik at USA unngår å misligholde gjelda.

Men det betyr at pensjoner, trygder, arbeidsløshetstrygd og lønninger til statsansatte ikke blir betalt ut eller blir avkortet.

Og bare å omprogrammere utbetalingsdatoen på 70 til 80 millioner overføringer blir en nesten uoverskuelig prosess.

Skal stemme over forslag
Torsdag skal Representantenes hus stemme over et forslag som den republikanske presidenten i Huset, John Boehner, har utarbeidet for en spareplan og en heving av gjeldstaket i to omganger.

Men forslaget er dødt i utgangspunktet. For det første har det ingen mulighet for å bli vedtatt i Senatet, og for det andre har president Barack Obama gjort det klart at han vil nedlegge veto.

– Hele verden ser mot Kongressen, skrev de 53 demokratiske senatorene i et brev til Boehner der de ga uttrykk for at hans forslag vil gjøre mer skade enn godt for USA.

Demokratene på sin side støtter opp om en plan som er utarbeidet av flertallslederen i Senatet, senator Harry Reid. Men den har trolig ingen sjanse i Representantenes hus, der Republikanerne har flertall.

Reid manøvrerer
I lys av den totalt fastlåste situasjonen jobbet politikere fra begge siden i kulissene for å finne fram til et kompromiss begge kan godta og som kan vedtas innen 2. august.

Reid har oppfattet at Boehner til tross for sin høylytte retorikk er sårbar for opprør i egne rekker fra Tea Party-aktivister som ikke tror det er krise om gjeldstaket ikke heves, og som derfor ikke godtar innrømmelser til Demokratene.

Reid manøvrerer derfor for at hans forslag skal bli det siste alternativet som står igjen av alle forslagene som verserer. Derfor vil han drøye en avstemning om sitt forslag til det er det eneste som er igjen.

Reids forslag innebærer en innsp#229 på 2.700 milliarder dollar over ti år og en heving av gjeldstaket til etter valget i 2012. Han håper det til slutt blir vedtatt, med enkelte endringer for å tilfredsstille flertallet av republikanerne.

To runder
Boehner på sin side har foreslått en sparepakke på 1.000 milliarder dollar i første omgang og en heving av gjeldstaket bare i år, med en ny runde neste år.

Demokratene er kritisk til Boehners forslag fordi det innebærer en ny bitter tautrekking av samme slag som den som nå pågår, før valget.

I Det hvite hus sa talsmann Jay Carney onsdag at det både er mulig og helt avgjørende for USAs økonomiske helse at det blir et kompromiss.

– Folk ser hele tiden etter avkjøringer. Men de fins ikke, sa Carney og gjorde det klart at staten får store problemer med å overholde sine forpliktelser etter 2. august om ikke gjeldstaket heves og staten kan fortsette å låne penger.

Uro i markedene
Selv om det blir en avtale i siste liten kan uroen omkring den lange og kompromissløse striden føre til at de internasjonale kredittvurderingsbyråene mister tillit til politikernes evne til å styre og senker USAs kredittverdighet.

Det ville føre til økte renter på USAs statsgjeld og dermed også økt statsgjeld, og i sin videre konsekvens til økte boliglån og billån for forbrukerne.

Markedet viser allerede tegn til sviktende tillit. Onsdag var den verste dagen på New York-børsene på flere måneder.

– Markedet begynner å bli alvorlig bekymret for at det går mot mislighold av gjelda. Jeg tror ikke det skjer, men er vi på vei mot en nedgradering? Den muligheten øker for hver dag, sier analytikeren Peter Cardillo.

Les også: Tviler på sparepakkene

IMF advarer mot mislighold i USA

<b>Kongressen dynget ned av krav om handling</b>

<b>Bitter stillingskrig om USAs gjeld</b>


USA-kan miste topprating selv om avtale inngås

<b>Solgte ikke unna i panikk</b>

<b>Verdensøkonomiens skrekkutsikter</b>

<b>- USA helt i vranglås</b>

- 50 prosent risiko for at USA blir nedgradert

<b>- Dette kan bety slutten på min presidentperiode</b>

Vis alle stillinger

<b>Om 21 dager kan de utløse «gigantisk krise»</b>

<b>USA på randen</b>

<b>- Magi kan ikke redde USA</b> (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.