God morgen! Dette er DNs daglige morgenbrev fra Amerika med aktuelle markedsoppdateringer, nyttige analyser og lenker til interessante artikler for den som vil lese mer. Innspill eller kommentarer? Send epost til mb@dn.no
Feds første renteheving siden 2006 kan føre til svært kraftige utslag i obligasjonsmarkedet, advarer Deutsche Banks sjeføkonom Joseph la Vorgna i en ny oppdatering.
Deutsche Bank mener uroen kan bli større, kraftigere og skje hurtigere enn hva Det internasjonale pengefondet advarte mot i forrige uke (IMF).
IMF frykter bevegelser på opptil 100 basispunkter (én prosent) i rentemarkedet når den amerikanske sentralbanken begynner å heve styringsrenten.
Det kan bli verre, tror Deutsche-toppen:
I en ny oppdatering viser la Vorgna til fem episoder siden 1994 hvor renten på amerikanske statsobligasjoner med ti års løpetid spratt i været da investorene endret sine forventninger til sentralbankens rentebane.
-En mye større bevegelse er mulig. Hvis historien gir en pekepinn kan det skje raskt og svært kraftig i løpet av kort tid, vanligvis i løpet av to måneder, skriver la Vorgna.
I 1994, da Fed begynte å heve styringsrenten, førte det til en bevegelse på 246 basispunkter. Styringsrenten ble hevet 250 punkter i perioden.
I 1996, da markedet ventet flere rentekutt etter at Fed kuttet et kvart prosentpoeng, steg renten med 154 basispunkter.
I 1999 steg tiåringen 183 punkter før Fed begynte å stramme til. I 2003 steg renten 149 punkter etter et mindre enn ventet-kutt fra Fed.
Og da daværende sentralbanksjef Ben Bernanke skremte markedene i 2013 i forbindelse med nedtrappingen av støttekjøpene, steg tiåringen 140 punkter.
Andre nyheter
Margin-topp: Fortjenestemarginen i amerikanske børsnoterte selskaper har steget kraftig de siste årene. Nå begynner den å falle, og det vil tynge kursene fremover, skriver Capital Economics i en oppdatering. Marginen for S&P500-selskapene var rekordhøye 10,1 prosent i tredje kvartal 2014. Den sank til ni prosent i fjerde kvartal. Sterk dollar og tegn til lønnsvekst vil senke den ytterligere dette kvartalet, venter meglerhuset.
Bråk i Florida: Den skitne kampen mellom Jeb Bush og Marco Rubio ser ut til å være i gang. Bush var Rubios mentor i Florida-politikken før begge siktet seg inn mot større oppgaver.
GE selger mer: General Electric (GE) er i samtaler med storbanken Wells Fargo om salg av utlånsvirksomheten, bekrefter anonyme kilder overfor Wall Street Journal. Det er uklart hvor mye et salg kan innbringe, men divisjonen er en gigant på bedriftslån. GE strømlinjer industrigiganten og selger unna den tidligere Capital-divisjon, som på egne ben ville vært en av USAs største banker.
Times vant flest: New York Times vant tre og Los Angeles Times to da Pulitzer-prisene for fremragende journalistikk ble delt ut igår. Den jeveste prisen gikk til vesle Post-Courier i South Carolina.
Dette skjer i dag: Tynt på makrofronten. Kvartalstall fra Lockheed Martin, United Technologies og Harley-Davidson.
Terminmarkedet klokken 5.30: S&P500 opp 0,2 prosent; olje uendret; en euro koster 1,0726 dollar; renten på tiårige statsobligasjoner opp ett punkt til 1,88 pst.
... og helt til slutt: Putin vil ha Steven «Kapring på åpent hav» Seagal til å megle mellom Kreml og Det hvite hus.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.