Som å hogge til med kjøttøks, sier president Barack Obama om de store budsjettkuttene som nå truer i USA.
Men kuttene blir neppe stanset.
Kuttene trer i kraft den 1. mars og kalles «automatiske», som om det var umulig å stanse dem. Men det er Kongressen selv som har vedtatt dem – den samme Kongressen som nå kunne ha omgjort vedtaket, påpeker nyhetsbyrået Reuters.
Foreløpig er det ingenting som tyder på at et forlik vil komme på plass før fristen utløper på fredag. Dermed er det sannsynligvis ikke til å unngå at kuttene på 85 milliarder dollar, eller 479 milliarder kroner, blir en realitet.
Konsekvensen kan bli permittering av titusener av offentlig ansatte, mange av dem i forsvarsdepartementet.
«Beslagleggelsen»
De automatiske kuttene omtales gjerne som «the sequester» – beslagleggelsen – i USA. Kuttene utgjør den ene halvparten av det såkalte budsjettstupet som USA sto på randen av ved nyttår.
Den andre halvparten besto av automatiske skatteøkninger, men striden om disse ble løst ved at Demokratene og Republikanerne ble enige om å videreføre skattelettelser som ble innført av president George W. Bush i 2001.
Skattelettelsene ble imidlertid utfaset for amerikanere med en inntekt på mer enn 400.000 dollar i året, noe Republikanerne i det lengste motsatte seg. En enighet ble til slutt nådd da Demokratene gikk med på å heve innslagspunktet til 400.000 dollar fra 250.000 dollar, som var det de opprinnelig ønsket seg.
Budsjettkuttene klarte politikerne derimot ikke å bli enige om, og de kjøpte seg derfor mer tid ved ganske enkelt å utsette fristen til den 1. mars.
Nye forhandlinger i vente
Det er ventet at republikanske senatorer denne uka legger fram et løsningsforslag i saken, men få tror dette forslaget vil bli godtatt av Demokratene, som er i flertall i Senatet. Demokratene har på sin side allerede lagt fram et eget forslag som er uspiselig for Republikanerne.
De reelle forhandlingene vil trolig komme i gang først etter den 1. mars, skriver nyhetsbyrået Reuters. Senatorene vil da ha fram til påske på seg for å bli enige.
Etter påske vil omfattende permitteringer tre i kraft, og en rekke offentlige kontorer kan bli tvunget til å stenge. Kuttene kan også føre til at lærere mister arbeidet, mens småbarn mister barnehageplassen og vaksinasjonsprogrammer stopper opp, advarer Det hvite hus.
Frykt for underskudd og gjeld
Senere i år venter dessuten en ny dragkamp om USAs gjeldstak, selve årsaken til striden som nå raser om de automatiske budsjettkuttene.
Selv om gjeldstak og budsjettkutt er helt forskjellige prosesser, er bakgrunnen for stridighetene den samme, nemlig frykten for at store årlige underskudd på budsjettet skal føre til en statsgjeld som til slutt ikke lenger er bærekraftig.
Spesielt Republikanerne har knyttet gjeldstaket til budsjettdiskusjonen ved å kreve nedskjæringer som dollar for dollar tilsvarer hevingen av gjeldstaket.
Det var også Republikanerne som i 2011 tvang fram de automatiske budsjettkuttene som nå kan inntre, som betingelse for å gå med på å heve gjeldstaket nok til å holde staten gående i halvannet år.
Demokratene har på sin side insistert på at kutt må balanseres mot økt skatt for de rikeste, noe Republikanerne har vært svært motvillige til å gå med på.
Les også:
Mener USA har sviktet sine egne: - Dette kan bli stygt
Obama: - USA kan gå konkurs
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.