I begynnelsen av mars godkjente den lovgivende forsamlingen i Utah et lovforslag som tillater at gull- og sølvmynter blir brukt som lovlig betalingsmiddel i staten.
Det er verdien på selve mynten som teller, og ikke verdien som er trykket på mynten. Meningen er at gull- og sølvmyntene skal kunne brukes som et alternativ til dagens penger.
- Dersom guvernør Gery Herbert skriver under vedtaket har de i realiteten innført et parallelt pengesystem basert på gull og sølvstandard, forklarer professor Espen Haug ved Handelshøyskolen UMB i Ås.
- Et sterkt signal
Han mener at dette på mange måter er en historisk begivenhet:
- Først og fremst er dette et sterkt signal om at de folkevalgte i staten Utah ønsker debatt rundt dagens pengesystem og pengepolitikk, sier Haug.
Hvis lovforslaget blir godkjent av guvernøren, blir Utah den første av 13 stater som har foreslått lignende tiltak. De andre statene er Colorado, Georgia, Montana, Missouri, Indiana, Iowa, New Hampshire, Oklahoma, South Carolina, Tennessee, Vermont og Washington, skriver den nettstedet til den konservative nyhetskanalen Fox News.
De som støtter Utahs lovforslag sier at de ønsker å sende en beskjed til resten av landet. Utah er blant de mest konservative statene i USA, og er dominert av det republikanske partiet.
- Folk ser at noen har gått bananas med pengepolitikken i denne perioden med kvantitative lettelser og nullrenter, sier Jeffrey Bell i American Principles in Action til Fox News.
Vanner ut verdien
Ifølge Haug har det kommet frem en rekke argumenter for å begrunne vedtaket. Det ene er at en slags parallell gull- og sølvstandard kan virke stabiliserende på den amerikanske dollaren.
- Et annet viktig argument som har blitt benyttet er at bedre tilretteleggelse for sp#229 i gull og sølv kan være med på å beskytte innbyggerne mot at seddelpressen vanner ut verdien av folks oppsparte midler, sier Haug, som viser til de kvantitative lettelsene initiert av amerikanske myndigheter.
Kvantitative lettelser er mest kjent som "å sette i gang seddelpressen", der staten pøser penger inn i finansmarkedene. I USA har de kvantitative lettelsene foregått i to omganger, gjennom den såkalte QE1 og QE2. Sistnevnte pågår fortsatt, og består av at Fed kjøper enorme mengder med statsobligasjoner for å bidra til å dra den amerikanske økonomien ut av krisen.
Kritikerne mener imidlertid at tiltakene blant annet skaper et betydelig inflasjonspress på sikt.
- I dagens pengesystem har ikke pengene lengre noen direkte realverdier bak seg. Tilliten til dagens penger er avhengig av at politikerne og sentralbankene ikke ekspanderer pengemengden for raskt. Seddelpressen har aktivt blitt benyttet til å redde store finansinstitusjoner, samtidig som mannen i gata har måttet gå fra gård og grunn, sier Haug.
Enorme gjeldsberg
Han peker på at dette av flere økonomer har blitt betegnet som sosialisering av tapene, og privatisering av gevinstene.
- Politikere har også verden over ofte tenkt kortsiktige og lagt press på sentralbankene om å holde rentene kunstig lave selv i oppgangsperioder. Politikere kan også indirekte nærmest tvinge sentralbanken til å øke pengemengden gjennom at de øker statsgjelden så raskt at det til sist bare er sentralbanken selv som er villig til å kjøpe obligasjonene. De enorme statlige gjeldsbergene og aktiv bruk av seddelpressen er i ferd med å svekke tilliten til dagens pengesystem og pengepolitikk, sier professoren, og fortsetter:
- De som har levd nøkternt og spart opp gjennom banksp#229 for å sikre sin pensjon eller fremtiden for sine barnebarn blir nærmest straffet i dagens system. Det er overhengende fare for at deres oppsparte midler på lengre sikt blir spist opp av inflasjon.
Flykter fra banksp#229
Haug mener at dagens pengepolitikk i de fleste land subsidierer at man lever på forskudd gjennom stadig økende gjeld.
- Det har allerede medført at mange har begynt å flyktet fra banksp#229, og inn i råvarer, gull og sølv. Stigende priser på en rekke råvarer har mange årsaker, men en av dem er trolig mistillit til dagens subsidiering av gjeld og straff for å spare, sier Haug.
Det er ikke første gang at pengesystemer som det som nå kan lanseres i Utah har blitt prøvd ut.
- USA har gjennom de siste par hundre år gått frem og tilbake mellom pengesystemer nokså likt dagens system og gull/sølv-standard, påpeker Haug.
- Krisen er ikke over
Sist gang man gikk bort fra gullstandarden var i 1971, da president Richard Nixon fjernet muligheten til å konvertere dollar til en fastkurs mot gull.
- At vi skal tilbake til en gullstandard er svært usannsynlig på kort sikt. Men at vi på lengre sikt vil få betydelige endringer også i dagens pengesystem tviler jeg ikke på. I en tale i 2002 ga daværende sentralbanksjef Alan Greenspan uttrykk for at det var for tidlig å konkludere med at dagens pengesystem vil holde stand i krisetider. Og krisen i økonomien er på ingen måte over, sier Haug.
Les også:
Frykter gjeldskrakk à la 1994
- Verdensøkonomien er alvorlig syk
På innsiden: Statsgjeld er best (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.