Den politiske debatten om hvem som skal bli den neste høysterettsdommeren i USA har rast de siste dagene.
USAs president Barack Obama uttalte onsdag at det vil bli vanskelig for republikanerne å bortforklare sin motstand mot hans kandidat til høyesterettsdommer.
- Jeg ser at politikk er vanskelig for dem, siden det letteste å gjøre er å overgi seg til de mest ekstreme stemmene i partiet sitt og så holde fast ved det, sa Obama i en uttalelse fra det Hvite Hus onsdag.
Han la også ut et blogginnlegg der han blant annet oppfordret senatet til å «oppfylle sin konstitusjonelle rett (...) innen kort tid».
«Kolossal sak»
Etter at den konservative høyesterettsdommeren Antonin Scalia (se faktaboks) døde for en uke siden, strides amerikanske politikere om hvordan hans etterfølger skal velges.
BAKGRUNN:
I USA innstilles høysterettsdommere på livstid, og i den amerikanske grunnloven står det at presidenten skal nominere en kandidat og at senatet skal vurdere denne kandidaten. Den amerikanske høyesteretten er den høyeste rettinstansen i USA.
- Dette er en kolossal sak som er enormt viktig for begge partier. Det er balansen mellom konservative og liberale dommere i høyesterett som står på spill, sier seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier til DN. Han forsker blant annet på USA, og følger amerikansk politikk tett.
Amerikansk høyesterett skal om kort tid behandle sin første store abortsak på ti år, og også viktige saker om stemmerett, særbehandling og innvandring skal opp for retten om kort tid. Slik det står nå, er det fire antatt liberale dommere, og fire antatt konservative dommere.
Den republikanske fløyen i senatet, ledet av republikaneren Mitch McConnell, har gått ut og sagt at de ikke vil godta presidentens kandidat, uavhengig av hvem det er.
- Demokratene og republikanerne vil gjøre livet surest mulig for hverandre i denne prosessen, sier Melby.
Politisk drakamp
Det er store partipolitiske krefter bak nominasjonen av høyesterettsdommere. Begge partiene ønsker en kandidat som vil fremme sitt partis interesser. En republikansk dommer vil for eksempel oftere stemme i favør det republikanske partiet, som Scalia gjorde gjennom stort sett hele sin karriere.
- Vi er én høyesterettsdommer unna å ha en høyesterett som vil slå ned på hver eneste restriksjon på abort innført av statene, reversere avgjørelsen som lar amerikanere bære våpen og undergrave den religiøse friheten til millioner av amerikanere. Senatet må være sterke og ikke gi fra seg høyesterett i en generasjon ved å la Obama utnevne nok en liberalist, sa en av republikanernes presidentkandidater, Ted Cruz, under den forrige republikanske debatten.
Hovedargumentet er at presidenten er inne i sitt siste år, og at det amerikanske folk dermed burde få bestemme hvem som skal bli nominert til høyesterett gjennom presidentvalget.
- Det er i dag det amerikanske folk som er i den beste posisjonen til å ta denne viktige avgjørelsen, sa McConnell denne uken.
Obama har selv slått hard tilbake mot denne argumentasjonen, og sagt at han vil nominere en kandidat så snart som mulig. Han støttes blant annet av den innflytelsesrike New York-senatoren Chuck Schumer (65), som tidligere har omtalt de republikanske forsøkene på å blokkere Obama-nominasjonen er «umulig å forsvare» og ikke vil bli godtatt av det amerikanske folket.
Rollebytte og politisk spill
Det er ikke et nytt fenomen at et opposisjonsparti forsøker å hindre en sittende president i å utnevne en ny høyesterettsdommer. Flere av republikanernes største kritikere i denne saken forsøkte å hindre president George W. Bush i å nominere en høyesterettsdommer mens han var president.
Da Bush nominerte Samuel Alito som høyesterettsdommer i 2005, stemte Obama for å forsøke å hindre prosessen gjennom en såkalt «filibuster».
Den demokratiske senatoren Chuck Schumer sa I en offentlig redegjørelse i 2007 at han ville gjøre alt i sin makt for å forhindre Bush i å nominere en konservativ kandidat. Han sa at senatet «ikke burde bekrefte noen nominert av Bush til Høyesterett utenom i ekstraordinære omstendigheter».
Den gang var rollene byttet om; republikanere hevdet grunnloven støttet deres argument om at presidenten skal kunne nominere høyesterettsdommere.
- Argumentene skifter med den politiske vinden. Det er nettopp en del av det politiske spillet, og en del av den politiske hverdagen. Det er en av grunnene til at vi ser Donald Trumps fremgang i dag. Folk er lei av politikere og ønsker en president som kan røske opp i det politiske systemet, sier Melby.
Les også:
- Vi snakker kutt nå og en videre senking av banen ned mot null
Lover 10.000 nye arbeidsplasser i nord
Rekordhøyt boligsalg
Se DNTV:
Obama: - Trump blir ikke president
Donald Trump leder blant de republikanske presidentkandidatene, men Barack Obama tror ikke på at han blir USAs neste president.
