Etter snart syv år med en styringsrente nær null, skal medlemmene i rentekomiteen i den amerikanske sentralbanken torsdag bestemme seg for om det nå er på tide å gjøre noe.
Mange har for lengst pekt ut septembermøtet som det mest aktuelle for den første, forsiktige oppgangen i renten. Det har blant annet sentralbanken selv bidratt til.
Turbulente finansmarkeder og usikkerhet rundt utviklingen i verdensøkonomien, har imidlertid før til stor usikkerhet i markedene og blant mange markedsaktører.
- Vi er helt på 50/50, sier sjeføkonom Bjørn-Roger Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management.
- Vi har lenge sagt september, og det mener vi fortsatt. Men vi blir ikke overrasket om de lar være, sier seniorøkonom Knut A. Magnussen i DNB Markets.
Blant en rekke andre analytikere er også meningene delte: I en undersøkelse som Bloomberg News har gjort blant 109 økonomer verden over, venter rundt halvparten renteøkning og resten at renten vil bli holdt nær null.
Stort etterslep
Analytikernes sprikende spådommer illustrerer med all mulig tydelighet at dette er en vanskelig beslutning å ta:
Heves renten for tidlig, risikerer man å ta livet av den økonomiske oppgangen. Heves den for sent, risikerer man at prisveksten tar seg altfor raskt opp og at det bygges opp bobler i finans- og eiendomsmarkedene.
Både Magnussen og Wilhelmsen minner om at renten virker med et stort tidsetterslep. Den renten man setter i dag bruker kanskje flere år på å feste seg i alle deler av økonomien.
Etterslepet betyr at sentralbanken allerede i dag må ha en formening om hvordan økonomien vil utvikle seg om et par års tid.
- Det er en utrolig vanskelig balansegang, sier Wilhelmsen.
Må ta hensyn til ledighet og inflasjon
Etter forrige rentemøte i slutten av juli konkluderte rentekomiteens medlemmer med at det vil være riktig å sette opp renten når den har sett «ytterligere noe forbedring i arbeidsmarkedet» og når komiteen er «tilstrekkelig sikker på at inflasjonen vil bevege seg tilbake mot målet på to prosent på mellomlang sikt».
Status før todagersmøtet i sentralbanken, som altså startet i Washington D.C. onsdag, er som følger: Arbeidsledigheten har kommet ned til et nivå som er nær det som tradisjonelt er blitt sett på som den naturlige leidghetsnivået i økonomien. Likevel er det få tegn til at inflasjonen har begynt å røre på seg.
Sentralbanken må ta hensyn til begge deler. Spørsmålet er om begge forutsetningene fra juli-møtet nå er oppfylt.
På toppen kommer markedsuroen de siste ukene og økt usikkerhet rundt utviklingen i verdensøkonomien fremover.
- Jeg heller i den retning at sentralbanken vil legge mest vekt på amerikanske forhold, sier seniorøkonom Magnussen i DNB Markets.
Balansegang
Sjeføkonom Wilhelmsen i Nordkinn Asset Management peker på sin side på at rentekomiteen uansett hvilket utfall den lander på kan komme til å forsøke å balansere reaksjonene og forventningene i markedet:
- Skulle renten bli satt opp, kan sentralbanken forsøke å avdramatisere betydningen av den første renteøkningen og understreke at den kommer til å gå forsiktig og gradvis frem i fortsettelsen.
- Skulle renten bli holdt uendret, kan sentralbanken signalisere at renten uansett vil bli satt opp før jul og på den måten unngå at det fester seg et inntrykk av at renten ikke skal opp likevel.
Kan skape mer usikkerhet
Seniorøkonom Magnussen i DNB Markets mener det likevel kan være forhold som taler for å gjennomføre renteøkningen nå, i stedet for å vente til senere.
- De er åpenbart i tvil. Men ved å utsette nå, ved å skylde på uro og usikkerhet, risikerer de å skape ny usikkerhet om når hevingen kommer, sier DNB-økonomen.
- Økonomien vil tåle et kvart prosentpoeng høyere rente. Finansmarkedene burde også tåle det, sier Magnussen.
Les også:
Sjeføkonom: - Dette venter svenskene på, men det har ikke skjedd
Eldrebølgen sikrer lav boliglånsrente
Vil ta 60 kroner for bompassering
Se DNtv: Fem øvelser for raskere løpsprestasjon
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.