Forsikringsselskapet AIG selger virksomhet og sender 220 milliarder kroner til eierne. Mer er i vente fra andre finansgiganter, tror bank-eksperter.
Publisert:
Oppdatert:
AIGs konsernsjef Peter Hancock (bildet) har blitt presset kraftig av investor Carl Icahn, som fronter kravet om bedre avkastning til eierne. Foto: Richard Drew, AP/NTB Scanpix
(Foto: Ap)
Mer...
Store omveltninger skyller gjennom amerikansk finansnæring.
Tirsdag varslet finanskonsernet American International Group (AIG) at det vil selge eiendeler og kutte kostnader for å drive opp avkastningen til aksjonærene.
Minst 25 milliarder dollar vil bli sendt eiernes vei de neste to årene. Deler av virksomheten vil bli lagt ut for salg, mens andre deler slankes, omorganiseres eller skilles ut som egne selskaper.
Konsernsjef Peter Hancock har vært under kraftig press fra investor Carl Icahn, som har frontet kravet om bedre avkastning til eierne.
Flere i vente
Siden finanskrisen har de store amerikanske finanskonsernene hengt etter på børs. Årsaken er strengere myndighetskrav.
- De er under enormt regulatorisk press og må binde stadig mer kapital i driften. Det går utover aksjekursene, sier analysesjef Frederick Cannon i investeringsbanken Keefe, Bruyette & Woods (KBW) i New York, som følger finansindustrien spesielt.
Han venter at mange finansgiganter vil gjøre som AIG fremover.
* Forsikringsselskapet MetLife varslet tidligere i måneden at det vurderer å selge virksomhet for opptil 240 milliarder dollar for ikke å bli stemplet som en systemkritisk finansinstitusjon. En slik merkelapp medfører langt tøffere myndighetskrav.
* Morgan Stanley vil redusere handelsdesken for renter, råvarer og valuta. Bankens derivatbok har ifølge KBW en nominell verdi på 42.000 milliarder dollar.
* Industrikonglomeratet GE solgte i 2015 sin finansvirksomhet for 126 milliarder dollar. Divisjonen sto for over 40 prosent av inntjeningen i konsernet.
- 2016 vil bli året hvor man ser økt optimalisering for å drive opp aksjonærverdiene i de store bankene, blant annet gjennom utskillelse av kapitalintensive deler av virksomheten. Sentralbanken Federal Reserve ønsker seg mindre og enklere banker. Det fører til høyere kapitalkrav. Jeg tror vi vil se flere banker vil ta grep i år for å bli profitable innenfor dette regulataroriske rammeverket, sier KBW toppsjef Thomas B. Michaud.
Taper for utfordrere
USA har i dag åtte såkalte systemkritiske banker: JP Morgan, Citigroup, Bank of America, Wells Fargo, Morgan Stanley, Goldman Sachs, Bank of New York og State Street.
Wells Fargo er den eneste av dem som har slått den brede S&P500-indeksen etter finanskrisen. Morgan Stanley har gjort det verst, med en negativ avkastning på 21 prosent siden 2010.
Frem til finanskrisen var kapitaldekningskravet langt mer beskjedent i disse bankene enn hos mindre banker. Det forklarer hvorfor de skapte bedre avkasting til aksjonærene, mener KBW-toppen.
- Det var ikke på grunn av driften, men fordi de trengte å binde mindre kapital, sier Cannon.
I dag er dette snudd på hodet. Det gjør at utfordrere som Signature Bank i New York og Silicon Valley Bank i California vokser langt hurtigere. Førstnevnte har hatt en kursoppgang på 313 prosent i perioden.
Den store finansreformen i USA, Dodd-Frank, er hovedforklaringen. I tillegg tynges bankgigantene av det nye internasjonale Basel-regelverket og innstramninger fra Federal Reserve.
- Dodd-Frank har hatt enorm betydning, men også andre regelendringer bidrar til økt press på inntjeningen i de store bankene, sier Cannon.
morten.bertelsen@dn.no(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
