Selv om nominasjonsprosessen i de to partiene knapt nok har startet, har kandidatene alt samlet inn nærmere 7 milliarder kroner fra vanlige amerikanere og rike velgjørere.
Hvor pengebidragene kommer fra, forteller mye om hvilke grupper i det amerikanske samfunnet kandidatene har i ryggen.
Clinton får mest
Ingen har til nå sikret seg mer i pengebidrag enn demokraten Hillary Clinton, viser en oversikt fra USAs føderale valgkommisjon, gjengitt av OpenSecrets.org.
Nærmere 1 milliard kroner har til nå strømmet inn i kampanjekassa til USAs tidligere førstedame og utenriksminister, som også har flere såkalte Super PACs i ryggen.
Super PACs er organisasjoner som driver valgkamp for og imot kandidater, uten å ha direkte koblinger til dem. I praksis blir de ofte drevet av tidligere medarbeidere og familiemedlemmer.
Pengegalopp
Mens valgloven setter klare begrensninger for hvor mye enkeltpersoner kan gi til hver kandidat, er det ikke noe tak for hvor mye som kan gis til de nærmere 80 Super PACs som hittil er registrert.
Amerikansk høyesterett slo i en omstridt kjennelse i 2010 fast at de daværende begrensningene var grunnlovsstridige, og pengegaloppen begynte.
Clinton har flere Super PACs i ryggen, den største av dem Priorities USA Action, som foreløpig har et budsjett på 350 millioner kroner. Mye av dette går til TV-reklamer som framhever Clintons fortreffelighet og sverter rivalene hennes.
Right to Rise, en Super PAC som arbeider for at Jeb Bush skal bli republikanernes presidentkandidat, er hittil størst. De har samlet inn over 1 milliard kroner til nå, mens Bush selv til sammenligning har fått inn drøyt 270 millioner kroner til sin egen valgkampkasse.
Egne penger
Mangemilliardæren Donald Trump, som leder kappløpet om å bli Republikanernes presidentkandidat, er kritisk til systemet med Super PACs og gjør et poeng av at han ikke er kjøpt og betalt av noen.
Av de drøyt 180 millioner kronene som til nå har funnet veien inn i hans valgkampkasse, kommer to tredeler fra hans egen lomme.
Jeb Bush har til sammenligning bare bidratt med 1 prosent av sitt valgkampbudsjett, drøyt 3 millioner kroner, og det samme har Hillary Clinton gjort.
Takker nei
Bernie Sanders, som til nå har hatt vel så mange demokrater i ryggen som Clinton, har ikke brukt en eneste dollar fra egen lomme, og han har i likhet med Trump gjort det klart at han heller ikke ønsker støtte av noen Super PAC.
Den 74 år gamle selverklærte sosialdemokraten har likevel fått inn drøyt 640 millioner kroner til sin valgkamp, men nesten tre firedeler av dette har kommet i form av beskjedne bidrag fra hundretusenvis av amerikanere.
Øser milliarder
Først når Demokratene og Republikanerne har valgt sine kandidater, vil de virkelig store pengene begynne å renne inn.
Da vil rikingene øse milliarder inn i Super PACs, enten ut fra politisk eller religiøs overbevisning, eller i håp om gjenytelser når en ny president tar over.
De konservative brødrene Charles og David Koch har lenge toppet lista over bidragsytere til republikanske kandidater og har lover å spytte inn over 7 milliarder kroner i årets valgkamp.
Kasinokongen Sheldon Adelson er også en raus bidragsyter på republikansk side, og amerikansk oljeindustri har foreløpig gitt mest til republikanerne Ted Cruz og Jeb Bush.
Hillary Clinton har sanket mest fra IT-bransjen, film- og musikkbransjen, legemiddelindustrien, helsesektoren og bank- og finanssektoren, viser den foreløpige oversikten. (©NTB)
Følg markedene i DN Investor
Les også:
Norsk neseoppfinnelse nær milliardgevinst
Oljeanalytiker: - Meget skeptisk til de neste ukene
Se DNtv: Ingvar Ambjørnsen: - Når døden kryper på, vil jeg vende hjem til Norge
