Arbeidsmarkedet i USA utviklet seg svakere enn ventet i september.
I september ble det skapt 142.000 arbeidsplasser utenom jordbruket i USA, viser den månedlige arbeidsmarkedsrapporten fra amerikanske myndigheter fredag.
På forhånd var det ventet en vekst i antall nye jobber på 201.000, ifølge estimater innhentet av Bloomberg News.
Arbeidsledighetsraten var som ventet uendret på 5,1 prosent i september.
I tillegg til den overraskende svake jobbveksten i september, ble også utviklingen i august revidert ned fra en opprinnelig rapportert vekst på 173.000 til en vekst på 136.000 jobber.
- Dette var en «setback» for alle som håpet på en snarlig heving av renten, sier sjeføkonom Kari Due-Andresen i Handelsbanken Capital Markets.
Hun peker på flere forhold som skuffet i rapporten:
Ikke bare var sysselsettingsveksten i september skuffende, det var også en bred forventning i markedet om at august-tallene skulle bli justert opp, og ikke ned slik som faktisk ble tilfellet
Samtidig viste rapporten uendret gjennomsnittlig timelønn fra august til september. Her var det ventet en vekst på 0,2 prosent. Svak vekst i timelønningene, og dermed ustikter til fortsatt svak inflasjon, var et av hovedargumentene for at sentralbanken ikke hevet renten i september.
Umiddelbare markedsreaksjoner
Den overraskende utviklingen i arbiedsmarkedet skapte umiddelbart reaksjoner i finansmarkedene fredag. Dollaren svekket seg umiddelbart og kraftig mot både euro og norske kroner. Kort tid etter rapporten ble sluppet kostet en dollar koster 8,37 kroner, rundt seks øre mindre enn i minuttene før publiseringen.
I rentemarkedet falt renten på tiårige amerikanske statsobligasjoner rundt 0,1 prosentpoeng til under to prosent etter at tallene ble kjent.
På Oslo Børs snudde også hovedindeksen fra positivt til negativt terreng.
Følger arbeidsmarkedet tett
Den amerikanske sentralbanken Federal Reserve har signalisert at renten kan bli satt opp fra dagens nivå nær null når utviklingen i arbeidsmarkedet er blitt tilstrekkelig robust.
I pressemeldingen i forbindelse med rentemøtet i september gjentok sentralbankens rentekomite formuleringen fra juni-møtet om at det vil være riktig å sette opp renten når den har sett «ytterligere forbedring i arbeidsmarkedet» og når komiteen er«tilstrekkelig sikker på at inflasjonen vil bevege seg tilbake mot målet på to prosent på mellomlang sikt».
Den amerikanske styringsrenten har ikke vært endret siden den ble satt ned til nivået nær null i desember 2008.
- Tallene var overraskende svake i lys av løpende indikatorer for arbeidsmarkedet, og for det private forbruket. Det kan tilsi at svekkelsen er av midlertidig karakter. Dersom tallene bedres vesentlig i oktober og november, er det fortsatt mulig at Fed kan heve renten i desember, slik vi venter. Hvis ikke blir renteoppgangen utsatt ytterligere, skriver seniorøkonom Knut A. Magnussen i en oppdatering fra DNB Markets fredag.
- Betydelig sterkere tall må til i oktober- og november-rapportene dersom en første renteøkning fra Fed i desember fortsatt skal være i spill, skriver Anders Svendsen og Johnny Bo Jakobsen i en oppdatering fra Nordea Markets.
Les også:(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
