Utenfor Karmøy ligger verdens første fullskala flytende vindmølle. StatoilHydros Hywind-prosjekt har stort potensial, men usikker framtid.
Etter mange år med testing i basseng, forskning og ikke minst diskusjon, ble Hywind-prosjektet tirsdag åpnet. Værforholdene førte til at olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp), Alexandra Bech Gjørv, direktør for Ny energi i StatoilHydro, og gjester måtte gjøre vendereis i høye bølger.
– Vi fikk en forsmak på været som er i vente her framover. Men vi fikk en fin markering på kaia stedet, med en god gjennomgang av prosjektet, sier statsråden til NTB.
Langt fram
StatoilHydro har investert 400 millioner kroner i Hywind. De har bygd en flytende vindmølle med rotorblader som har diameter på omkring 80 meter, og rager rundt 65 meter over havoverflaten. Vindturbinen skal etter planen produsere strøm i slutten av måneden.
– Dette er en stor dag. Vi har et fantastisk potensial for vindkraft til havs her i Norge. Det blåser stabilt, kysten er lang og havområdene store, sier Riis-Johansen.
Han understreker likevel at han er fullt klar over utfordringene, som hovedsakelig koker ned til store kostnader og mangelfull teknologi.
– Vi er kommet et stykke på vei, men vi er langt unna å produsere kraft for kommersielt salg. Jeg tør ikke å sette noe årstall for når jeg tror dette er i gang, men jeg er overbevist om at dette er begynnelsen på noe stort.
Kritikk
StatoilHydro vil teste vindturbinen over en toårsperiode, i håp om å videreutvikle konseptet og redusere kostnadene slik at flytende vindkraft kan konkurrere i kraftmarkedet.
I forrige uke arrangerte Norsk Petroleumsforening seminaret «Offshore vind – den nye oljen, subsidiesluk eller ingenting?». Der framholdt energirådgiver og siviløkonom Jørgen Bjørndalen at kostnader og markedsforhold taler for at Norge bare bør glemme vindkraft til havs. Energiminister Riis-Johansen avviser dette, og får støtte av miljøminister Erik Solheim (SV):
– Alle nye teknologier koster dyrt i første fase. Fødselshjelpere for ny teknologi tar på seg den kostnaden. Dette må vi bare akseptere. Bare tenk på utviklingen av mobiltelefoner og datamaskiner. Over tid vil teknologien koste mindre, og market for fornybar kraft vil øke når markedet for fossile brennstoff avtar, sier Solheim.
Grønt håp
Mandag undertegnet Riis-Johansen en avtale med Sverige om grønne sertifikater. Midlene fra sertifikatene er ikke øremerket, og miljøvernere er bekymret for at pengene kun vil bli brukt til å bygge ut slik fornybar energi som koster minst å utvikle, for eksempel vannkraft. Både energi- og miljøvernministeren avviser dette overfor NTB.
– I utgangspunktet skal disse midlene være teknologinøytrale, men vi må begrense hvor mye som går til utbygging av vannkraft, blant annet ved konsesjoner. Målet er å få flere typer fornybar energi, så får framtiden vise hva som vil bli ledende. Forhåpentlig er det rom for en god blanding av alle disse fornybare energikildene, sier Solheim.
Riis-Johansen er heller ikke bekymret.
– Jeg er fornøyd med at dette er på plass nå, dette er en fin uke å være energiminister, sier han.
Onsdag deltar han på næringskonferanse på Mongstad i Hordaland med innlegget «Energi og miljø – hand i hand?». (©NTB)(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.