Brødrene Peder og Nicolai Løvenskiold og det private skolekonsernet Anthon B Nilsen har hentet ut over 100 millioner kroner fra privatskoler. Det til tross for strenge regler og forbud mot utbytte fra statsstøttede privatskoler, der det også er et krav om at pengene skal komme elevene til gode.
Ledende utdanningspolitikere reagerer sterkt på saken.
– Å benytte interne transaksjoner til å ta penger ut av skolene er en velkjent metode. Men slik DN beskriver det, har Anthon B Nilsen tatt kreativiteten og oppfinnsomheten til nye høyder, sier Trond Giske (Ap), leder av Stortingets utdanningskomité.
Slik hentet skolebaronene ut 100 mill. tross utbytteforbud (for abonnenter)
Mener loven følges
– Det er en nesten utrolig transaksjon. Det skjer jo ingen reell eieroverføring, og transaksjonene som er gjort endrer ikke annet enn at pengene føres ut av skolene, sier Giske.
Han kaller dette en «klassisk omgåelse av utbytteforbudet»:
– Helt klart en omgåelse av lovgivers intensjon med utbytteforbudet, utdyper han.
Skoleinvestor Peder Løvenskiold svarer slik på Giskes kritikk:
– Trond Giske er selvfølgelig i sin fulle rett til å ha meninger om skolelover og praktiseringen av dem. Dersom han vil uttale seg om etableringen av Westerdals Oslo ACT, forutsetter vi at han har innsyn i presentasjoner og dokumenter vi ga til departementet i 2012, før han konkluderer. Vi har full respekt for de lover vi må forholde oss til som skoleeier, og i etableringen av Westerdals Oslo ACT ble alt gjort etter lovens bokstav, sier Løvenskiold.
«Juks og fanteri»
Også andre medlemmer av utdanningskomiteen er kritiske.
– Jeg er rett og slett forskrekket over det som for meg ser ut som juks og fanteri fra ende til annen, sier andre nestleder i komiteen Anne T. Wøien (Sp).
– Jeg synes det er forkastelig at disse herrene ikke ser ut til å ha respekt hverken for ungdommen eller fellesskapets penger så lenge de kommer godt ut av det selv, sier hun.
– Dette ønsker vi ikke å kommentere. Dette får stå for hennes regning, svarer Peder Løvenskiold.
Selvkritikk
Komitémedlem Kristin Vinje (H) sier at «vi kan ikke ha et regelverk som er uklart og som gjør at det er mulig å finne smutthull.»
– Hvis det er tilfelle, må vi tette smutthullene, sier Vinje.
– Departementet har en kontrollrolle, og det kan se ut som denne saken burde vært undersøkt nærmere, sier hun.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) tar noe selvkritikk.
– Jeg er enig i at departementet kunne ha stilt flere spørsmål til Anthon B. Nielsen og Westerdals i disse sakene tidligere, men jeg understreker at oppfølgingen vår ikke har vært avsluttet. Først i sommer kom rapporteringen for 2014. Vi er ikke ferdig med vår oppfølging av Westerdals og årsrapporteringen, og har stilt flere spørsmål. Vi vil ha alle opplysninger på bordet, og så kan vi konkludere, sier Røe Isaksen.
«Underlig»
Da Torbjørn Røe Isaksen ble kunnskapsminister i 2013, hadde departementet varslet en særskilt gjennomgåelse av økonomien i Anthon B Nilsen, for å undersøke om skolen la seg opp for stor egenkapital, fremskaffet ved å drive med store overskudd i skolene, som mottar opp mot 140 millioner kroner i statsstøtte i året. Dette skjedde på oppfordring fra Riksrevisjonen.
Giske, som selv har vært utdanningsminister, reagerer på at det deretter skjedde lite.
– Merknader fra Riksrevisjonen er en viktig sak som behandles på øverste hold i et departement. Det er underlig at en slik kritikk blir lagt bort, uten at statsråden blir involvert. Kunnskapsministeren har uansett ansvaret for at det blir fulgt opp, sier Giske.
«Vanlig prosedyre»
Røe Isaksen mener kontakten mellom Riksrevisjonen og departementet er korrekt håndtert.
– Det er vanlig prosedyre at hverken riksrevisoren selv eller jeg som statsråd håndterer de innledende delene av Riksrevisjonens kontroller, og det er i disse innledende rundene at Westerdals og Anthon B Nilsen ble omtalt spesielt. Riksrevisjonens undersøkelser og departementets besvarelser er blitt gjort i henhold til normal saksgang, og jeg har naturligvis ikke grepet inn i dette, sier han og legger til:
– Merknader fra riksrevisor er ikke lagt vekk. Kunnskapsdepartementet har for lengst kommet til at regelverket om private høyskolers bruk av statstilskudd og egenbetaling er for overordnet og har sine mangler. Vi jobber nå med en oppfølging.
Les hele dokumentaren om saken:
Slik hentet skolebaronene ut 100 mill. tross utbytteforbud (for abonnenter)
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.