Stadig flere jobber som utføres av mennesker risikerer å bli automatisert vekk i fremtiden.
Om 20 år kan halvparten av dagens yrker være borte i Sverige, viser en ny studie som publiseres av Stiftelsen for Strategisk Forskning (SSF), skriver svd.se.
Jobbene som risikerer å bli borte er blant annet ulike service-yrker som å sitte i kassen i butikkene, selgere og maskinoperatører.
Ifølge undersøkelsen vil Sverige rammes i større grad enn for eksempel USA, fordi Sverige fortsatt har flere industrijobber som kan automatiseres. I løpet av de neste 20 årene er det beregnet at 53 prosent av svenske yrker vil kunne utføres med digital teknikk, mot 47 prosent i USA.
- Ny trend
- I tillegg til at rene yrker forsvinner så brytes arbeidsoppgaver ned og erstattes av teknikk. Vi ser i tillegg en ny trend med at arbeidsoppgaver som normalt tilhører yrker som krever høy utdannelse kan forsvinne, sier sjef Stefan Fölster for Reforminstitutet til SvD Näringsliv.
Han mener de industrijobbene som blir igjen, ofte er kreative og mer utfordrende og dermed fortsatt kan gi jobbmuligheter. Rådet hans til arbeidssøkere er å sørge for å ha en kombinasjon av ulike kompetanser.
På spørsmål fra avisen om hvilket yrke som ryker først, nøler Fölster ikke lenge med svaret:
– Fotomodell. Det er egentlig ganske logisk om man tenker på det. Allerede i dag er det relativt lett å behandle og redigere bilder.
Ifølge SSFs studie er det 98 prosent sannsynlighet for at datamaskiner har overtatt fotomodellenes arbeidsoppgaver om 20 år.
Fremtidsyrker
De neste yrkene med største sannsynlighet for å forsvinne er regnskaps- og bokføringskonsulenter (97 prosent), maskinoperatører (97 prosent), bibliotekassistenter (96,6 prosent) og kassa-personale (95,3 prosent).
Av jobber med lavest risiko for å bli overtatt av teknikken innen 20 år nevnes blant annet prester, pedagoger og spesiallærere, politikere og høyere embedsmenn, administrerende direktører og høyere sjefer, psykologer, sivilingeniører, jurister og dataspesialister.
Studien er basert på en metode som er benyttet av Carl Frey og Mikael Osborne ifjor, der arbeidsmomentene i ulike yrkesgrupper er kartlagt i detalj, og at eksperter på maskininnlæring etterpå vurderer hvor raskt maskiner vil klare disse ulike momentene bedre.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.