–Det ble veldig mye bagasje, konkluderer Cathrine Wirsching på Gardermoen.
Sammen med broren Andreas (33) og nevøen Ludvig (2) er den nyutdannede juristen på vei hjem for å besøke familien i Bergen. Etter å ha levert masteroppgaven ved Københavns Universitet tidligere i sommer er hun tilbake i hjemlandet – med betydelig lavere studielån enn mange andre norske studenter.
– Danskene i klassen min synes det er helsprøtt at nordmenn ender opp med så mye i lån etter studiene. Ved å ha støtte fra SU i stedet for Lånekassen har jeg spart i underkant av 100.000 kroner på ett og et halvt år med ordningen i form av redusert lån, sier Wirsching.
Større stipendandel
Den månedlige utbetalingen fra SU til studenter er et stipend på 5839 danske kroner, som betales ut 12 måneder i året. Totalt blir det rundt 80.000 norske kroner i året med dagens kurs.
Til sammenligning betaler Lånekassen ut 97.850 norske kroner i basisstøtte til studenter i utlandet, men maks 39.140 kroner av dette kan omgjøres stipend hvis man består eksamen.
– Siden hele SU-beløpet er stipend er ordningen mye gunstigere enn Lånekassens, sier Wirsching.
Ifølge sjefkonsulent Charlotte Rohlin ved det danske SU-kontoret mottok totalt 583 norske studenter dansk stipend ifjor, av disse var rundt 200–300 studenter i høyere utdannelse. Til sammenligning mottok 3033 norske studenter i Danmark støtte fra Lånekassen.
Norge får smekk
Som DN skrev i forrige uke har norske myndigheter fått smekk av EØS-kontrollorganet Esa for å stille for strenge krav til arbeidsinnvandrernes tilknytning til Norge. I dag krever Kunnskapsdepartementet blant annet at man må ha bodd to av de siste fem årene i Norge for å ha rett på støtte fra Lånekassen. Det er for strengt og fører til at norske statsborgere får et urettferdig fortrinn foran andre EØS-borgere, mener Esa.
I februar ifjor bestemte EU-domstolen at EU- og EØS-borgere som studerer i Danmark og jobber minimum ti timer i uken ikke kan nektes dansk studiestøtte. Som følge av dommen kan også EØS-borgere som tidligere har fått avslått søknaden om støtte få saken gjenopptatt. Det er blant annet denne dommen Esa henviser til når de nå refser Norge.
«Verdt papirarbeidet»
Wirsching ble selv oppmerksom på muligheten gjennom internasjonale kolleger i deltidsjobben. Søknadsprosessen krever litt papirarbeid, men er verdt det, mener hun.
– Mange norske studenter i utlandet synes nok det er veldig enkelt å være inne i Lånekassens system og gidder ikke å vurdere andre muligheter, selv om de ville tjent på det, sier hun.
Vibeke Munthe-Kaas, leder for organisasjonen for norske studenter i utlandet (Ansa) sier at de aller fleste norske studenter i utlandet mottar støtte fra Lånekassen.
– Det finnes andre muligheter, men disse ordningene er ofte mer individuelle og passer kun studenter som oppfyller spesielle krav. I tillegg er Lånekassen en av verdens sterkeste studiefinansieringsordninger, sier hun.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.