På mellomlanding hjemme hos foreldrene i Oslo i sommerferien, må Anniken Ekås (22) hamstre nødproviant til utenlandsoppholdet.
For, som hun sier, noen ganger blir man faktisk lei pizza og pasta og vil ha norsk taco.
– Og Holiday-dipp. Det er alltid fint å ha, sier Ekås.
Seks uker med sjokk
Det tok to dager før hun mimet bakepulver på butikken, fire uker før hun gråt på et kontor for å få stemplet et papir, seks uker med økonomiforelesninger om familiebedrifter før Ekås innså at studielandet hun hadde valgt skilte seg fra Norge.
Kultursjokkene som økonomistudent ved Bocconiuniversitetet i Milano kom også i forelesningene.
– Skolen er veldig internasjonal og jeg merket fort at vi hadde ulike styrker. Skandinaver er best på muntlige presentasjoner, men vi ligger langt bak i mattefagene sammenlignet med for eksempel franskmennene, sier hun.
To år etter hun booket en enveisbillett til byen hun ikke hadde vært i og fant «to fremmede italienske menn fra internett» å flytte inn med og hun er nå klar for å få utlandet i fleisen enda en gang.
I høst skal 22-åringen utveksle til Peru fra skolen i Italia.
Men det er det mange som gjør.
Tusenvis av nordmenn pakker kofferten i disse dager for å reise til et sted de ikke kjenner for å studere noe de vet lite om, kanskje på et språk de ikke kan. Mange av dem ringer Ansa, foreningen for norske utenlandsstudenter.
– Det er mange foreldre som ringer. De snakker mye, lenge, og takker for samtalen uten at konsulentene våre egentlig har sagt noen ting. De trengte vel bare å lufte noen bekymringer, sier Ansa-president Madeleine Mowinckel.
Dansk, for eksempel.
– Og mange ringer oss og spør om de kan ta med kjæledyret sitt. Én ringte og lurte på om det var en stall i nærheten av studiestedet i Danmark. Det er flere sier Mowinckel.
Hun ber oss holde linjen. Det snakkes i bakgrunnen. Så er hun tilbake.
– Det er visst flere som har spurt om de kan ha med hesten sin til utlandet.
– Hva sier dere da?
– At det kan være mulig, men at man må sjekke med tollvesenet og ihvertfall forberede seg på at dyret må ha noe tid i karantene, sier Mowinckel.
En del bekymringer er hun mer glad for at studentene lufter med dem på forhånd.
– Det er stadig flere som spør om utdannelsen deres blir godkjent i Norge når de er ferdige. Det er positivt at de sjekker dette på forhånd. Særlig innenfor helsefag er det ekstra mye forvirring rundt dette. Flere slike studier gir rett til støtte fra Lånekassen, men det er ingen garanti for at man er sikret autorisasjon i Norge etter studiet, sier Mowinckel.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.