«Hun sa jeg var høy og kjekk»

– Hva betyr «Quant à moi»?

– Hos meg eller i mitt hus?

Kristoffer Petersen-Øverleir (15) prøver seg med et svar.

– Nesten. Det betyr «for min del», sier kontaktlærer og seksjonsleder Inga-Britt Mærli.

Hun bor i Rouen og underviser de norske elevene.

De seks elevene foran henne har dratt til Frankrike for å bli kjent med en ny kultur og et nytt språk.

Petersen-Øverleir er en av tre norske gutter på Lycée Pierre-Corneille i den gotiske middel­alderbyen Rouen i Normandie. De resterende tre elevene i klassen er jenter.

Første gang siden 1918

Det er første gang siden det norske, statsfinansierte programmet ble opprettet i 1918 at de til nå reserverte gutteplassene fylles opp av jenter.

Selv om skolen forøvrig åpnet for jenter for mange tiår siden, har Norge kun sendt gutter til skolen.

– Heldigvis fikk vi en likestillingslov, og også jenter måtte få anledning til skolegang i Frankrike. Slik kom det et tilbud i Bayeux, sier Kari Skogen, seniorrådgiver ved Utdanningskontoret hos Fylkesmannen i Vest-Agder.

Det er nemlig Fylkesmannen i Vest-Agder som er ansvarlig for videregående-tilbudet i både Rouen, Bayeux og Lyon (se faktaboks).

– Når vi nå kunne ta inn jenter i Rouen, er det fordi de har fått nytt internat som har plass både til jenter og gutter, sier Skogen.

Det er ikke dyrere å ta videre­gående i Frankrike. Ved siden av Lånekassen, dekker norske og franske myndigheter skole­penger, kost og losji.

– Vi sliter likevel med rekrutteringen, programmet er ikke godt nok kjent, sier seksjonsleder Mærli i Rouen.

Det er særlig få gutter som søker. I år søkte 12 gutter og 63 jenter på Lycée Pierre-Corneille i Rouen. Fem gutter kom inn, men to takket nei. Derfor ble det besluttet å fylle opp med jenter.

Mærli tror det er flere jente­søkere fordi jenter tradisjonelt sett er mer orientert mot språk og den franske verden.

– Det handler også om modenhet, sier hun.

«Hun sa jeg var høy og kjekk»

Den ruvende 1500-tallsbygningen ligger vegg i vegg med videregående-rivalen Lycée Jeanne-d’Arc. De seks ferske førsteklassingene sitter i et smalt klasserom med norsk kart på veggen. I bokhyllene bakerst i klasserommet står fransk lyrikk i selskap med Norges lover 1685–1977 og rosa, solblekede ordbøker.

– Finn frem glosebøkene, og skriv ned disse 50 glosene, sier lærer Mærli.

Elevene fniser slik bare ten­år-inger kan mens tavlen fylles av gloser. Blindtarms­betennelse = l’appendicite. Husholderske = ménàgere. Etterpå bytter de på å lese «La cantatrice chauve» av Eugène Ionesco.

Studere i utlandet? Les saker fra DN Talent her

Elevene er sant å si litt over parlørnivå.

– En fransk jente på skolen sa jeg var høy og kjekk, hun trodde ikke jeg kunne fransk, sier Emil Martens (16) og flirer.

Noen av de norske elevene kan knapt noen ord fransk før de starter på fransk videregående. Felles for alle er de må gjennom et intensivt tre ukers språkkurs før skolestart. Elevene har dessuten «fransk for fremmedspråk» alene første året, i tillegg til vanlig franskundervisning. Engelsk har de heller ikke sammen med de franske, da nordmennene er på et mye bedre nivå.

– Vi gjør lekser en til to timer hver dag. Senere vil det nok variere fra en til fem timer, sier Kristoffer Petersen-Øverleir (15).

Bor på internat

DN blir med elevene på internatet, en ti minutters gåtur fra skolen.

Første året må de norske elevene bo her, og være hjemme senest klokken åtte på kvelden, bortsett fra når de har kvelds­aktiviteter som fotball og volleyball. Neste år må de finne leilighet selv, som blir finansiert av stipend og eventuelt lån fra Lånekassen.

Petersen-Øverleir tror jenter er mer villige til å reise fra Norge når de er ferdig med ungdomsskolen. Han ønsker flere guttesøkere til Rouen og er klar på at rekrutteringen ikke er bra nok.

– Jeg hadde ikke hørt om skolen hvis ikke broren min hadde gått her, sier han.

– Jeg googlet den norske legathåndboken og fant den, sier romkamerat Jon Rennan (16).

Romkamerat nummer to Emil Martens ble kjent med tilbudet gjennom rådgiveren på skolen, som selv hadde gått der.

«Tror ikke det er noen vits»

Kari Skogen hos Fylkesmannen i Vest-Agder sier at de rekrutterer gjennom hjemmeside, søke­motoroptimalisering, utdanningsmesser, skolebesøk av tidligere elever og Facebook-annonser.

– Men det er svært vanskelig å nå ut til alle. Jeg tror dessuten mange tenker at når bare 22 fra hele landet skal med, er det ikke noe vits i å søke engang. Men slik er det ikke, sier hun.

– Hvem får komme på intervju?

– Vi kaller inn elever som har gode karakterer, men det behøver ikke være bare femmere og seksere, som noen tror. Det må være beste karakter i orden og adferd, og fraværet bør være meget lavt. Og så er det viktig å ha andre fremmedspråk på ungdomsskolen, samt kapasitet til andre aktiviteter i tillegg til skolearbeidet, sier Skogen.

Senter for internasjonalisering av utdannelse (SIU) tar over FIVAIs tilbud og rekrutteringsansvaret 1. januar 2015.

 

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Studere i utlandet? Les saker fra DN Talent her

Les også:

- Det er definitivt mange som bare vil jobbe i Norge
70 prosent av lærerstudentene ville ikke kommet inn med nye krav
Kronprins Consulting Group (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.