Nicolai Astrup Wiik (22) går fjerde året bachelor på Harvard, universitetet som nok en gang topper Times Higher Educations` omdømme-rangering (se liste under). Norge har ingen universiteter på listen.
Wiik tar en såkalt undergrad på Harvard College, som en av fire norske studenter.
Han bor ved skolen, spiser på skolen og ror for skolelaget.
Dagene går med til å studere vestlig krigshistorie og politisk historie. Han skriver også bacheloroppgave om ødeleggelsen av den dansk-norske marinen i 1807.
- Det som er det fine med colleget er at man ikke søker seg på en bestemt linje. Harvard er det som kalles en "liberal arts"-skole som du søker på, på generelt grunnlag, og så velger du fag selv. Så du kan prøve og feile litt og lære hva du ønsker å studere. Jeg begynte som maskiningeniør, og syntes det var fryktelig kjedelig så jeg byttet til historie andre året mitt, sier han.
Les også: Kåringer får dårlig karakter
Suksessoppskriften
Wiik tror ”prøv og feile”-kulturen er nettopp det som gjør Harvard best.
- Det gjør at du har mulighet til å finne frem til akkurat det studiet som du personlig både har egenskaper i og interesse for, to av de tingene jeg tror er viktigst for å lykkes, sier han.
- De er også svært flinke til å "talentspeide" studentene sine. De sitter med noen av de mest begavede søkerne i verden, som igjen har lyst til å gå på Harvard, fordi det er Harvard. Universitetet har både et navn og et apparat som klarer å sikre seg dem de mener er de beste av de beste, slik at de opprettholder merkevaren sin. Hele greia er litt selvforsterkende, sier fortsetter Wiik.
Times Higher Education måler verdens universiteter på ulike måter. Denne ferskeste rangeringen måler kun omdømme.
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har tidligere uttalt at noen av rangeringene er en "folkeavstemning for akademikere".
Piro har rapportert at Times' omdømmeundersøkelse «sier lite om undervisningskvalitet og læringsutbytte».
Les også: Derfor når ikke norske universiteter opp på rangeringene
På amerikanske premisser
Wiik mener Harvard er verdig en førsteplass. Samtidig sier han at universitetene er målt på amerikanske premisser, og at det derfor er vanskelig for andre å nå opp.
- Problemet med disse rangeringene er at de svært ofte er basert på amerikansk forståelse av hvordan universiteteter er. De med andre systemer enn Harvard faller litt igjennom.
- Hvordan kommer man inn på universitetet med verdens beste omdømme?
- Søknadsprosessen er veldig omfattende, men rettferdig. I tillegg til standardtester, får du god anledning til å fremheve dine egne personlige egenskaper. Det holder ikke å kun være god nok akademisk. Du må kunne vise til at du har andre egenskaper du briljerer i, enten det er politikk, idrett eller musikk eller kunst. På papiret har de sikkert 10.000 akademisk kvalifiserte søknader i året, så du må skille deg ut fra denne gruppen på andre måter, sier han.
Wiik har vært aktiv konkurranseroer i Norge, og fortsatt med dette på Harvard. Han vet likevel ikke om det er dette han skal satse på. Alternativene er mange.
- Det er jo litt sprik innen interessene mine. Jeg har tenkt på alt fra it-ingeniør og filmmanusforfatter til å fortsette å satse på roing. Jeg har en del tenking som må gjøres dette siste året, sier han.
Meld deg på DN Talents nyhetsbrev og følg oss på Facebook for å holde deg oppdatert på student- og karrierenyheter.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.