NTNU bruker 750.000 kroner i året på å utdanne Torfinn Madssen til å bli lege. Et stenkast unna bruker Høgskolen i Sør-Trøndelag 72.000 kroner i året på økonomistudent Ida Bolsønes.
De er landets henholdsvis dyreste og billigste studenter, ifølge en rapport som offentliggjøres fredag. Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdannelse (Nifu) har for første gang regnet på prisforskjellen på studenter på ulike studier og institusjoner i Norge. Det har de gjort sammen med konsulentselskapet Deloitte på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.
De har funnet ut at prisen på en gjennomsnittlig student er 3110 kroner per avlagte studiepoeng. Det betyr 186.600 kroner for en fulltidsstudent som tar de normale 60 poengene i løpet av ett år. Men kostnadene varierer stort. Det skaper problemer når institusjonene får statsstøtte per avlagte studiepoeng.
Tjener på økonomer
I statsbudsjettet deles studiene inn i seks priskategorier etter hvor mye utdannelsen krever av fagansatte og utstyr. Likevel rimer ikke alltid statsstøtten med den faktiske prisen.
- En medisinstudent er i den øverste kategorien og utløser 351.000 kroner i statsstøtte i året. Ifølge rapporten koster studentene minimum 415.000 kroner i året – på universitetene i Oslo og Tromsø, som driver billigst.
- En økonomistudent er i den nest laveste kategorien og gir 88.000 kroner i kassen. Ifølge rapporten koster studentene minimum 72.000 kroner i året – på høyskolene i Sør-Trøndelag og Ålesund, som driver billigst.
Pøser på
En del institusjoner tjener dermed godt på å ta inn mange økonomistudenter, fordi de drar inn mer penger enn de koster.
– Det er ikke greit at institusjonene pøser på med billige studenter for å finansiere andre, dyre utdannelser. Den som er uheldig og velger feil institusjon kan risikere dårlig oppfølging og lite undervisning. Det går ut over kvaliteten, sier leder Anders Kvernmo Langset i Norsk studentorganisasjon.
– Det er systemet som gjør dette og skal ha smekk, ikke institusjonene, sier han.
Voksesmerter i Trondheim
Økonomistudiet ved Handelshøyskolen i Trondheim, som er en del av Høgskolen i Sør-Trøndelag, tar opp 300 studenter hvert år, og har den laveste kostnaden per student i landet.
– Alle pengene høyskolen får av staten til økonomistudenter rutes til oss. Det har vi regnet på, sier dekan Espen Gressetvold.
– Hvorfor driver dere så billig?
– Dels fordi staten har priset økonomistudenter lavt i finansieringssystemet, dels fordi vi har vokst mye de siste årene uten at vi har fått fullfinansiert flere studieplasser på økonomi. Det betyr at vi bare får dekket 40 prosent av kostnadene for rundt en tredel av studentene, sier han.
Gressetvold sier at de gjerne ville hatt flere ansatte, mindre studentgrupper og tettere oppfølging, men at de sover godt om natten.
– Det er helt greit å utdanne så mange som vi gjør – vi scorer godt på tilfredshet og studentene er etterspurte, sier han.
Samme studium – ulik pris
Studentprisen innenfor det samme fagområdet varierer mye mellom institusjonene.
– Forskjellene er slående. Det er 60 til 70 prosent forskjell i kostnader på flere av studiene, som lærer, ingeniør og sykepleier, sier Per Olaf Aamodt, Nifu-forsker og prosjektleder for arbeidet.
55.000 kroner skiller de billigste og dyreste høyskolestudentene som tar økonomiutdannelse. Dette kan ifølge Aamodt skyldes at skolene med de laveste studentkostnadene er mer attraktive og klarer å tiltrekke seg mange studenter. På den andre siden kan det bli dyrt å tilby mange spesialiseringer.
Kostnadsberegningene skal leveres til en ekspertgruppe departementet har satt sammen for å endre finansieringssystemet i høyere utdannelse. Gruppen har varslet at de vil legge frem en anbefaling like over nyttår.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.