Etter vinterens fusjonsrunder ligger Høyskolen i Nesna an til å bli et universitet. Skolen har 1300 studenter, 110 ansatte og ingen ambisjoner om å bli universitet. Snarere tvert imot. Høyskolen har tviholdt på fortsatt selvstendighet, men ender sannsynligvis som en avdeling under Universitetet i Nordland.
På den andre siden står høyskolene som er store nok til å fortsette alene, men som vil bli universitet. De må smøre seg med tålmodighet. Regjeringen bestemte i 2013 å sette en foreløpig stopper for skoler som vil rykke opp til å bli universitet.
– Høyskolene forsvinner fra kartet, det blir bare noen få igjen. Det såkalte høyskoleoppdraget vil smuldre opp, sier rektor Ole-Gunnar Søgnen ved Høgskolen i Bergen.
Han jobber for å bli godkjent som universitet, men frykter å bli stående igjen som én av få høyskoler etter denne vårens omfattende fusjonsrunder.
«Lider internasjonalt»
Søgnen ser for seg et landskap med få eller ingen høyskoler, og i stedet to ulike typer universiteter – klassiske og mer profesjonsrettede.
– I dag lider vi internasjonalt ved å måtte kalle oss «university college». Det taper vi på i våre samarbeidsrelasjoner, sier Søgnen.
Derfor håper han regjeringen snart åpner for å ta imot universitetssøknader igjen. Det er også argumentet Høgskolen i Oslo og Akershus og høyskolene i Buskerud, Vestfold og Telemark bruker i sin jakt på universitetsstatus.
– De må leve i noe uvisshet, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet om høyskolene som ønsker seg universitetsstatus – uten å fusjonere med eksisterende universiteter.
Departementet har varslet at det vil legge frem til stortingsmelding om strukturen i høyere utdannelse i april. Haugstad sier det i denne vil komme med forslag til hvordan søknadene om universitetsopprykk skal behandles. Det blir med andre ord en slutt på dagens ordning der regjeringen midlertidig har fryst antallet universitetet. Men Haugstad vet ikke hva det nye forslaget blir.
– Det kan være at man går fra midlertidig frys av antall universiteter til permafrost – eller en opptining med endrede kriterier for opprykk, sier han.
«Forsvinner ikke»
Haugstad mener rektor Søgnen ikke bør bekymre seg for høyskoleoppdraget, selv om det blir færre skoler.
– Vi tenker at høyskoleoppdraget ikke forsvinner. Det som i dag særtegner en god høyskole kontra et godt universitet er at de jobber tett med næringsliv og utvikling, heller enn forskning. Det blir ikke mindre viktig fremover. Store fusjonerte universiteter som Universitetet i Tromsø, og det vi ser konturene av på NTNU, vil også ha høyskoleoppdraget langt fremme i sin portefølje, sier Bjørn Haugstad.
Usikker på konsekvensene
Onsdag vedtok NTNU å fusjonere med tre høyskoler og bli Norges største universitet. Rektor Kari Toverud Jensen ved Høgskolen i Oslo og Akershus ønsker dem lykke til.
– Men for oss som er en stor høyskole med et godt søkergrunnlag, en tydelig faglig profil og storbyplassering tror vi ikke at dette får store konsekvenser, skriver hun i en epost.
Hun er usikker på hva hun mener konsekvensene av færre høyskoler er.
– Svaret på det mener jeg er avhengig av hvilke fullmakter og finansiering de gjenværende høyskolene får.
Les også: NTNU blir landets største universitet
Vurderer to ekstra «guttepoeng» for å få inn flere menn (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.