Vil ha universitetsstatus som premie hvis de fusjonerer

–Vi kan se at 19 lærerutdannelser i sum er for mange, sier statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet.

19 norske høyskoler og universiteter utdanner lærere på i alt 25 studiesteder i Norge i dag. Flere av disse går en tøff tid i møte.

Regjeringen har bestemt at lærerutdannelsen i 2017 skal gå fra å være fireårig til å bli en femårig mastergrad. Samtidig er departementet for tiden på norgesturné for å snakke med alle høyskolene og universitetene i landet om mulige sammenslåinger.

Får grønt lys for fusjon

Kravene som kommer til den femårige lærerutdannelsen vil uansett tvinge en del skoler til å samarbeide eller fusjonere på dette fagområdet, tror Haugstad.

– Det er ganske enkle, firkantede kriterier for å kunne tilby masterutdannelse i dag. Det vil i seg selv bety at en del institusjoner ikke har sjans, sier han.

De fleste skolene må få masterstudiet godkjent av Nasjonalt organ for kvalitet i utdannelsen (Nokut). Blant annet må minst 10 prosent av fagmiljøet være professorer og 40 prosent må ha erfaring tilsvarende en doktorgrad.

Nokut har tidligere listet opp seks skoler som ligger langt unna kravene til å tilby mastergrad. Én av dem er Høgskolen i Telemark (HiT). I neste uke gir sannsynligvis både styret ved HiT og Høgskolen i Buskerud og Vestfold (HBV) grønt lys til å jobbe for en fusjon mellom de to høyskolene.

– Vi er ikke enige om at vi ligger langt bak kravet til å tilby femårig lærerutdannelse, men kravet er uansett en veldig driver for strukturprosessen generelt og derfor også relevant for en eventuell fusjonsprosess. Det krever store ressurser og en god studentmasse å kunne tilby fordypninger innenfor alle de åtte fagfordypningene i en lærerutdannelse, sier rektor Kristian Bogen ved HiT.

– Langt fra alle vil kunne tilby full masterutdannelse for lærere. I sum vil Buskerud, Vestfold og Telemark bli kanonbra, sier han.

Vil ha belønning

Telemark-rektoren ser flere fordeler med å slå seg sammen med høyskolen i nabofylkene. Blant annet vil det gi flere og bedre forskningsmiljøer, mener han.

– Vi ser at vi på noen områder blir for små ut fra myndighetenes krav, noe som avspeiler det samfunnet forventer av oss, sier Bogen.

Siden de gjør som myndighetene vil håper han på belønning.

– Nå er det mye pisk for å endre strukturen og få skolene til å slå seg sammen. Hvis vi oppfyller kravene som stilles fra departementet og kan vise til høy kvalitet, håper vi å få en gulrot i form av universitetsstatus, sier Bogen.

Regjeringen har satt en midlertidig stopper for høyskoler som søker om å bli universitet. Bogen håper de myker opp.

– Det er ikke fordi det er fint og fjongt. Universitetsstatus sier noe om institusjonens kvalitetsnivå og vil blant annet gjøre det lettere å få til gode avtaler med internasjonale universiteter, sier han.

Fire studiesteder

Også HBV-rektor Petter Aasen er positiv til et samarbeid med Telemark.

– Det er helt klart at på mange områder vil en sammenslått høyskole med Telemark styrke institusjonene. Vi vurderer hvordan fusjoner med andre institusjoner kan gjøre oss istand til å ivareta en bredere portefølje innenfor lærerutdannelsen. Alene vil vi klare å løfte noen av lærerfagene til masternivå, men ikke alle, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Tilsammen tilbyr de to høyskolene lærerutdannelser fire steder i de tre fylkene: Notodden, Porsgrunn, Bakkenteigen og Drammen.

– Vil alle fire studiestedene bestå?

– Det er det for tidlig å si noe om. Generelt kan det være en styrke å ha profesjonsutdannelser på flere campus, fordi de har praksis som en del av studiet, sier Aasen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.