Ingeniørstudentene har fortsatt en av de høyeste strykprosentene blant studenter i Norge. Våren 2014 ligger den samlede strykprosenten på 14,8, samme som vårsemesteret ifjor, ifølge Database for statistikk om høyere utdanning. Dette til tross for at ingeniørorganisasjoner og utdanningsinstitusjoner det siste året har jobbet for å redusere stryk.
Ikke sitteplasser til alle
Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) har høy strykprosent for vårhalvåret 2014. Med 18,2 prosent er det likevel en prosent lavere enn ifjor vår.
– Var det ikke i vår det var så fint vær, sier tredjeårsstudent på elektroingeniør Cathrine Heltzen og smiler.
Hun og klassekamerat Viggo Tellefsen Wivestad tror strykprosenten kan skyldes at HiOA tar inn mange studenter.
– I første klasse er det ikke sitteplasser til alle engang, fordi skolen regner med at mange faller fra. Opptakskravet er ikke så høyt, så mange studenter får nok et sjokk første året, sier Wivestad og legger til at det er et vanskelig teoretisk studie.
«Strategiske stryk»
HiOAs studiedirektør Marianne Brattland peker på at studentene ved teknologiutdanningene konkurrerer om de beste jobbene, og mener mange benytter seg av konteeksamen for å forbedre karakterene.
– De som sikter mot de mest attraktive jobbene vet at de må sikre seg A-er og B-er i alle fag. Dette er naturligvis vanskelig å oppnå, og mange tyr til mulighet til å «konte» (ny eller utsatt eksamen red.anm.) for å kunne spre belastningen litt jevnere utover året. Derfor blir det endel «strategiske stryk», sier Brattland.
Elektroingeniør Heltzen sier hun er en av dem som har strøket med vilje.
– Jeg hadde helt glemt det fordi jeg ikke tenker på det som stryk. Jeg fikk barn i en eksamensperiode og besluttet å møte opp for å få taktisk stryk og ta eksamen opp igjen senere. Jeg lærer jo noe av å se på den første eksamensoppgaven også. Så jeg passet på at det jeg leverte akkurat ikke var bra nok. Høy strykprosent betyr ikke at vi er svakere, men at mange velger taktisk stryking, sier hun.
Bedre tid til å lese
Det kan prodekan Sturla Rolfsen ved teknologifakultetet bekrefte.
– Vi innførte en regel som sier at du ikke har lov til å konte uten å ha strøket. Enkelte studenter møter opp og leverer noe de vet går til stryk, for å få bedre tid til å lese, og ta opp i august eller februar, sier han.
– Vil dere ha en kultur der studentene stryker med vilje?
– Vi ønsker ikke det. Problemet med varianten vi hadde før, der alle kunne konte, var at veldig mange ville forbedre karakteren. Det blir kostbart, og vi får et organiseringsproblem, sier han.
Rolfsen påpeker at eksamenene ikke alltid er sammenlignbare. Ingeniørene har mange fag som teller ti studiepoeng, og disse er det enklere å stryke i.
Ifølge studiedirektør Brattland har HiOA satt inn flere lærere per student i de vanskelige fagene, øvingstimer med lærere tilstede, samt ekstra matteundervisning før studiestart.
Ingeniørstudentene ved Høyskolen i Vestfold og Buskerud topper strykstatistikken med 21,7 prosent.
Olaf Hallan Graven, instituttleder for ingeniørfagene i Kongsberg, mener skolen har tatt inn for mange studenter.
– Vi har tatt inn flere enn vi burde. Men vi kan ikke la de som ikke er gode nok stå i faget, selv om stryk gir økonomiske konsekvenser. I år tok vi inn litt færre fordi vi sliter med å få gjennom alle. Nå kommer ikke lenger alle inn. Det betyr at vi får bedre studenter fra videregående. Vi har ennå ikke sett effekten av lavere og bedre opptak, sier Graven.
Mindre stryk enn før
Høyskolen samlet sett har gått ned fra 22,25 i strykprosent på samme tid i 2013. Det var altså før fusjonen av de to høyskolene 1. januar 2014.
Den fusjonerte høyskolen skal bevisst ha jobbet for å få ned strykprosenten for ingeniørstudentene, blant annet ved å legge inn ekstra undervisning, flere obligatoriske innleveringer og krav om å bestå ett fag for å kunne ta det neste.
På landsbasis er det bare 65 prosent av ingeniørstudentene som fullfører studiet i løpet av en femårsperiode, ifølge Statistisk sentralbyrå.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.