Det er skyhøye opptakskrav og lange ventelister for å komme inn på det femårige jusstudiet ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Dette er de eneste stedene som tilbyr mastergrad i rettsvitenskap (embetsstudiet).
Mange av søkerne som ikke kommer gjennom nåløyet har de siste årene strømmet til et nytt studietilbud.
Bachelorstudier i rettsvitenskap har på kort tid blitt et populært studietilbud på flere mindre høyskoler og universiteter i Norge. Hvert år tas over 200 studenter opp på et slikt studium.
Nå advarer både Juristforbundet og universitetene mot å tro at dette er en snarvei til juristyrket.
Etter den treårige jusutdannelsen sliter mange av studentene både med å få seg jobb, og med å komme inn på et universitet for å ta en mastergrad og bli «ordentlig» jurist.
Ikke garantert plass
Leder for Juristforbundets studentseksjon, Daniella Rivera, ber personer med jurist- og advokatdrømmer om å tenke seg om to ganger før de søker seg til bachelorstudiet.
– De må være bevisst på at man ikke nødvendigvis får brukt de tre årene til det man ville. Det er ikke lett å komme seg inn på arbeidsmarkedet, og ikke lett å komme seg inn på en master i jus. Ordningen er veldig uoversiktlig, sier Rivera.
Visedekan Bjørnar Borvik ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen ber også søkerne tenke på hva de vil utdanne seg til.
De som søker seg til bachelorutdannelse i jus blir fortalt at studiet gir muligheter for videre masterstudier ved universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Men:
– Vi har jo ikke plass. Vi kan ta inn studentene, men det forutsetter at noen av våre studenter slutter slik at vi har ledig plass. I år er det fullt, sier dekan Trude Haugli ved Universitetet i Tromsø.
Både Rivera og Haugli er kritiske til at det ble opprettet et studium uten en plan for hva studentene skal gjøre etter tre år.
Se hva ekspertpanelet svarte i nettmøtet om studievalg.
«Druknet i søknader»
I 2013 fikk Tromsø 104 søknader fra bachelorstudenter som ville få innpass i Tromsø. Året etter var antallet doblet. Universitetet tok bare inn fire studenter som hadde fullført en bachelorgrad et annet sted.
– Vi druknet jo ifjor. I år har vi måttet informere på nettsidene våre om at det er fullt, sier studiesjef Kjersti Dahle.
Oslo og Bergen melder om et økende antall søkere som vil «melde overgang» til masternivå hos dem. Samtidig er ikke mulighetene for innpass blitt større:
- Studiet i Tromsø er fullt.
- Oslo faser ut privatistordningen som gjorde det mulig å ta eksamen i juridiske fag uten å ha studieplass ved universitetet.
- Bergen øremerket ifjor høst 30 plasser på masterstudiet for personer som kom fra bachelorstudier i jus andre steder, men det er usikkert om denne prøveordningen blir videreført. Da må det i så fall komme finansiering over revidert nasjonalbudsjett.
Tar videregåendefag etter bachelor
Dermed gjenstår bare ett alternativ: Å søke om studieplass i Oslo, Bergen eller Tromsø gjennom Samordna opptak. Bachelorstudenter kan søke om fritak fra fagene de allerede har tatt. Ulempen er at de må konkurrere om studieplass med karakterer fra videregående.
– Man kan ha toppkarakter fra bachelorstudiet, men det er ikke godt nok til å komme inn på master. I stedet hører jeg om folk med gode karakterer fra bachelorstudiet som har brukt over 10.000 kroner på å ta på å opp videregåendefag. Jeg synes det er rart at det skal være større sannsynlighet for at man blir en bedre jurist av å ta opp matte og gym fra videregående, sier Vetle Seljestad.
Han er bachelorstudent ved Høgskolen i Lillehammer og leder for bachelorutvalget i Juristforbundets studentseksjon.
– Da jeg søkte meg inn trodde jeg det var enklere å ta en mastergrad etterpå. Jeg var av den oppfatning at bachelorkarakterene kunne brukes som opptaksgrunnlag. Jeg tror flere ble overrasket da de fant ut av det var så vanskelig å komme seg videre, i tillegg til at arbeidsmarkedet var lite eller ihvertfall ikke så synlig, sier han.
Les også: Tok opp 25 eksamener for å komme inn på jusstudiet
Sanker poeng i Lillehammer
Harald Thoresen ved Høgskolen i Lillehammers seksjon for rettsvitenskap sier det går klart frem i studiehåndboken at studentene ikke er garantert plass på et masterstudium, og at man må søke seg videre med videregåendekarakterer gjennom Samordna Opptak.
Høyskolen samarbeider med universitetene i Oslo og Bergen for å samkjøre studieløpene slik at overgangen til masterstudiene skal bli sømløs og studentene kan få godskrevet alle de tre første årene av utdannelsen. Skolen bruker også sensorer fra universitetene for å kvalitetssikre opplegget.
– Det er samfunnsmessig fordelaktig at man slipper å ta opp videregåendefag. Samtidig er det ikke all verden å ta opp for studentene våre før de kommer inn, sier han.
Han peker på at opptakskravene nå er blitt så høye på det treårige jusstudiet at mange klarer å komme seg videre på master etter å ha «samlet» alderspoeng og tilleggspoeng for høyere utdannelse mens de tar bachelorgraden.
– Blir mer kjent
Høgskolen i Lillehammer var først ute med å tilby den treårige jusutdannelsen i 2007 og Thoresen sier tanken var å både lage et studium som kunne være første del av en mastergrad i rettsvitenskap, men som også kunne stå på egne ben.
Thoresen sier studentene hans har alle de grunnleggende offentlig- og privatrettslige fagene og er godt kvalifiserte til de fleste saksbehandlingsjobber.
En kandidatndersøkelse blant avgangskullene på Lillehammer i 2012 og 2013 viser imidlertid at de aller fleste vil bygge på med en mastergrad.
– Problemet med de første som ble uteksaminert var nok at studiet var ganske ukjent og arbeidsgiverne var skeptiske. Jeg tror det blir mer kjent etterhvert som flere institusjoner har startet lignende studieprogrammer. Men det tar naturlig nok litt tid, sier han.
Bachelorstudent Seljestad er enig.
– Det er vel en ond sirkel. Bachelorstudentene kjenner ikke til mulighetene på arbeidsmarkedet, og arbeidsgiverne kjenner ikke til hva bachelorstudentene kan. Da er det mange som tar en master for å ta en master. Det er ikke et godt utgangspunkt for et tungt studium, sier han.
Sjekk kjønnsfordelingen og karakterene ved juridiske fag i oversikten nedenfor:
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.