Feil valg på videregående kan koste deg fire år ekstra

«Vet du ikke hva du skal bli, så velg studieforberedende». Det var tipset Hans Petter Evensen (21) fikk da han gikk på ungdomsskolen.

Etter tre år på videregående er han kvalifisert til høyere studier, jobber som saksbehandler hos Storebrand, men angrer dypt på skolevalget.

– Jeg er ingen lesegutt, allmenn var trått og jeg visste det ville blitt like tøft å studere noe. Jeg er jo en person med masse energi som liker å holde på med hendene, sier Evensen.

«Gjør barna en bjørnetjeneste»

Nå vil han bli rørlegger, men veien dit tar minst like lang tid som en ingeniørgrad. Fordi han fullførte videregående har han mistet retten til videregående opplæring, og måtte derfor skaffe seg lærlingplass på egen hånd. Han begynner i august, og først om fire år kan han ta fagbrev.

– De som velger yrkesfag trenger bare å ta et påbyggingsår for å stå igjen med studiekompetanse. Motsatt vei tar mye lengre tid. Det bør bli like lett å skifte begge veier, sier Evensen.

Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at flere velger studieforberedende på videregående, mens færre går yrkesfag (se grafikk og undersak). Samtidig opplever rådgiver Trude Kvammen Ekker i Smart karriere en økende tendens til at unge angrer på at de valgte det treårige teoritunge løpet.

Hun sier statusjag og foreldrepress er blant årsakene til at mange velger feil.

– Det som går igjen er at de er blitt fortalt at studieforberedende retninger åpner flest dører, og flere uttrykker at det er en forventning fra foreldre om å velge det siden yrkesfag har et noe frynsete rykte. Men her kan foreldre virkelig gjøre barna sine en bjørnetjeneste, sier Kvammen Ekker.

For selv om studiekompetanse åpner mange dører, er veien tilbake til de praktiske yrkene lang. Kvammen Ekker sier at mange av elevene på kontoret hennes opplever dette som både overraskende og urettferdig.

Forsker Håkon Høst ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdannelse (Nifu) forteller at det videregående utdannelsessystemet er blitt mer fleksibelt de siste årene, og at man har jobbet for å fjerne alle «dead ends» for elevene. Men:

– I realiteten har alle tiltak for økt fleksibilitet de siste 20 årene gått én vei, for å lette veien fra yrkesfag og «oppover» til studieforberedende og høyere utdannelse, sier Høst.

Enveiskjørt

Artikkelen fortsetter under annonsen

Vis alle stillinger

Å angre seg «andre veien», slik Hans Petter Evensen gjør, er ikke blitt enklere. Spesielt ikke om du faktisk fullfører løpet, da har du mistet retten til videregående opplæring.

– Det har vært nesten umulig å gå andre veien – fra studieforberedende til yrkesfag. Det er ikke tvil om at det er behov for påbyggingsordninger denne veien også. Dette er også foreslått i siste stortingsmelding, sier Høst, og legger til:

– Å lage nye strukturer som åpner for slike løp vil i seg selv ikke fjerne mindreverdsstempelet yrkesfagene har fått og utløse stor søkning om overganger hit. Mastersyken har nok spredd seg til dette nivået også.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.